I går skrev jeg et innlegg om Forsvarets fokus på å øke andelen kvinner, og om det kunne ha noe å si for operative og systemiske problemer, noe havariet til KNM Helge Ingstad eventuelt kunne eksemplifisere. Det skapte bråk.
Men det burde etter min mening være åpenbart at økt andel kvinner i Forsvaret har en effekt på organisasjon og på miljøet, og det tror jeg også forkjemperne for flere kvinner i Forsvaret mener. Men etter reaksjonen å dømme, er den eneste legitime effekten man kan mene det har, at det gjør Forsvaret bedre. På alle plan.
Jeg har tidligere vært inne på noen potensielle motforestillinger til dette synet da jeg i november i fjor tok opp reaksjonene etter oberstløytnant Harald Høibacks utspill i Forsvarets Forum. Der skrev han:
– Noen ganger ønsker vi at forholdene er annerledes enn det naturen har lagt opp til. Mitt filosofiske poeng er imidlertid at vi må være åpne om alle sider ved slike mangfoldsspørsmål, og vi må stille det samme kravet til argumentativ redelighet her som andre steder. Eller rettere sagt, vi må stille enda strengere krav her, der det i bunn og grunn handler om liv og død og rikets sikkerhet. At vi vil ha flere kvinner i Forsvarets spisse ende er helt ok, men da må vi også akseptere at stridsevnen faller. Og vi må tørre å si at det er en pris vi er villige til å betale. Så viktig synes vi faktisk like rettigheter er i dette landet.
Høiback snakket i hovedsak om forskjeller i fysikk og derfor i fysisk krevende stridsavdelinger (noe en fregatt muligens ikke er på samme måte som i Hæren), men det er heller ikke urimelig at forskjellen mellom kvinner og menn også gir seg utslag i sosiale prosesser og samhandling og ikke minst at det blir en annen dynamikk i blandede organisasjoner.
Det er godt mulig at denne endringen som kvinner skaper er til det bedre, slik dagens mantra hevder, men kan vi ta det for gitt? Og ikke minst, hvorfor blir det fordømt at man i det hele tatt stiller spørsmålet?
Høiback fikk så hatten passet etter sitt utspill. «Uttalelsen vakte oppsikt, og flere har stilt seg kritiske til påstanden,» skrev VG. Tidligere vinner av Forsvarets likestillingspris, Patricia Benedicte Flakstad mente påstanden til Høiback var «rent tøv».
– Jeg er helt uenig, og det baserer jeg på tilbakemeldinger fra menn og kvinner i Forsvaret. Utifra den kunnskapen jeg har angående fysiske krav, øving og trening før man sendes i operasjoner, kan jeg ikke skjønne at det stemmer, fortalte hun til VG.
VG snakket også med brigadesjef for Brigade Nord, Eldar Berli, som «slo fast» at kvinner ikke svekker Norges stridsevne.
Når sannheten er bestemt av «noen»
Og det er vel nettopp poenget her. I dagens Norge er det simpelthen slått fast at kvinner ikke svekker stridsevnen eller på noen måte kan tenkes å svekke noe som helst ved sitt inntog. Det er «bestemt» at de skal ha en positiv effekt. Det er rett og slett ikke tillatt å gjøre det til gjenstand for kritisk undersøkelse, da blir man fordømt på det sterkeste.
Men er det altså ingen i dette landet som har gjort seg noen tanker om at det finnes biologiske forskjeller på kvinner og menn? Er det ingen som ser forskjell på hvordan gutter leker sammen og hvordan jenter leker sammen, eller at det skjer «noe» når gutter og jenter er sammen?
Og etter alle det siste årets Metoo avsløringer, er det ingen som ser at ikke-profesjonelle hensyn mellom kvinner og menn kan spille inn i arbeidssituasjoner?
Jeg tror faktisk ikke at det er «ingen» som ser dette. Det er tvert imot ganske mange som ser at kvinners inntreden i organisasjoner – og i særdeleshet i stridende og krevende avdelinger i Forsvaret – har en effekt, og at ikke hele effekten nødvendigvis er av det gode fra et operativt, organisatorisk og systemisk perspektiv.
Og det er kanskje også derfor blasfemien som Høiback før meg, og nå undertegnede kom med, må slås så hardt ned på. Kritikerne må skremmes fra å ytre sitt kjetteri.
Som jeg skrev i går, kanskje hadde Forsvarets fokus på å inkludere kvinner null og niks å si for ulykken i forrige uke. Men at man ikke en gang skal tillate en så omfattende prosess som å øke antallet kvinner i betydelige grad i Forsvaret å bli gjenstand for en vurdering av konsekvensene, inkludert i undersøkelse av hva som muliggjorde denne ulykken, vil gjør Forsvaret til latter i alle dens potensielle fienders øyne.
Og vi har da ikke Forsvaret (kun) for moro skyld.