Det er ikke så enkelt å være interessert i emner som er fullstendig politisk ukorrekte i vår tid. I forbindelse med havariet til Helge Ingstad har noen dristet seg til å mene noe om kvinner i forsvaret. Jeg tar selvsagt kraftig avstand fra all form for hets av kvinner, men dersom man har som utgangspunkt at forsvaret ikke først og fremst er en arena for å fremme inkludering av alle, men faktisk har til oppgave å forsvare Norge mest mulig effektivt, har det ikke en viss interesse å finne ut hvilken effekt kvinnenes inntog i forsvaret har hatt?
Slike kjetterske tanker har avstedkommet både hets og utskjelling fra forsvarstopper og likestillingsforkjempere. Der anser man forsvaret for å være en arbeidsplass som en hvilken som helst annen, og det er en gufs av fortidens diskriminering av kvinner å mene at forsvarets slagkraft bør ha en viss betydning når man vurderer kvinnenes inntog.
Jeg synes faktisk ikke denne interessen er helt på viddene. Vi som liker å vite hvordan virkeligheten faktisk er, og ikke uten videre godtar den politisk korrekte oppfatningen av virkeligheten, slik den beskrives av folk med en bestemt politisk agenda, vi sier ikke nei til en nærmere undersøkelse om forsvaret har endret seg i takt med endingen av kjønnssammensetning, og på hvilken måte det eventuelt har endret seg.
Men de politisk korrekte, som har avgjort at flere kvinner gjør forsvaret bare bedre og bedre, ser kun ett eneste motiv for å interessere seg for dette spørsmålet. Man hater kvinner og man er tilhenger av diskriminering av kvinner og i alle tilfeller er man håpløst utdatert og gammeldags. Kvinner gjør forsvaret bedre, punktum finale, det er opp og avgjort, selv om ytterst få kan forklare hva denne forbedringen består av.
Igjen: Jeg er motstander av all hets av kvinner, motstander av all diskriminering og motstander av all ekskludering av enkelte grupper fra arbeidslivet. Men nå er det jo faktisk slik at heller ikke alle menn automatisk får avtjene verneplikt. Forsvaret har til alle tider silt ut og ekskludert menn som har ulike skavanker eller sykdommer. At noen er ekskludert fra forsvaret er altså ikke noe nytt. Diskriminering? Om vi skal se på forsvaret som en inkluderingsarena, burde vi ikke inkludere alle, uansett fysiske funksjonsnivå, kjønn evner og interesser?
Ikke vet jeg. Men jeg synes altså ikke det er helt uten interesse å vite hvordan det står til med det norske forsvarets slagkraft, og jeg kan ikke annet enn å si meg enig med dem som etterlyser en undersøkelse av hvilken effekt det har hatt at kjønnsfordelingen har endret seg så radikalt. Har vi virkelig fått et mye bedre forsvar? Dersom dette blir resultatet av en nøyere forskning på området, må det jo være kjærkomment for alle likestillingsforkjempere, så er vi ferdige med denne diskusjonen en gang for alle? Men kan det være at noen frykter at svaret vil bli et annet? Den nærmest angstbiterske og aggressive motstand mot spørsmålsstillingen og idioterklæringen av alle som ikke uten videre godtar den vedtatte sannheten, kan kanskje tyde på at noen frykter hva realitetene faktisk vil vise seg å være?
En liten lakmustest på hva man selv føler innerst inne i forhold til kvinners inntog i forsvaret, kunne jo være å spørre seg selv om man ville følt at vi hadde et fullgodt forsvar i krig dersom vårt forsvar besto utelukkende av kvinner – gjerne sett i forhold til hva man ville følt dersom alle var menn. Se gjerne for deg at vi angripes av en hær av veltrente, sterke menn med Kalashnikov og bajonett….. Jeg sier ikke mer – opp til hver enkelt, selvsagt!