Som definert ekstremist må jeg bare nå tilstå min brøde. Vær så snill kjære PST å tilgi meg at jeg misliker:
Kjønnslemlestelse, Æresdrap, Håndsavhugging, Kasting av homofile fra hustak, Brenning av mennesker i jernbur, Våpen til småbarn, Steining, Barneekteskap, Pisking, Syrekasting, Gjengvoldtekt, Terror, Tvangsgiftemål, Selvmordsbombing, Kvinneundertrykkelse
Jeg vet at jeg derfor er å anse som en rasistisk, kvinnehatende og diskriminerende hvit drittsekk som burde sperres inne og fratas alle statsborgerlige rettigheter.
Jeg håper på at dere derfor ser i nåde til meg når jeg nå bekjenner at jeg i historietimene også mislikte kristenhetens heksebrenning, Ignatius den stores inkvisisjon og strekkbenkene i kjelleren i Vatikanet.
Jeg jobber med saken og ber om å bli dømt på mildeste måte når jeg nå legger alle kortene på bordet om mine aversjoner mot ovenstående kulturelle og berikende uttrykksformer. Vær meg, arme synder, nådig. For jeg lærte aldri å elske dagens fortreffeligheter i skoletimene. Vi hadde nettopp vunnet en krig mot et liknende kulturuttrykk og ble hjernevasket til å tro at dette var noe dritt.
Nå skjønner jeg at jeg tok helt feil og ber om tillatelse til å få leve mine siste dager på mitt lille, landlige tilfluktssted etter et langt liv der troen på demokratiet fikk meg til å annamme alle de gamle formene for det vi trodde var gode og bærekraftige samfunn. Jeg skjønner nå at det tidligere homogene norske samfunnet egentlig bare var noe forferdelig dritt og slettes ikke skapte verdens beste land å bo i.
Men nå skal det heldigvis bli andre boller etter 10. desember. Da skal vi heldigvis få besøk av FN og kan lære hvordan skikkelige samfunn skal bygges. Slik som vi ser rundt oss i verden. Da skal i alle fall barnebarna få oppleve ekte kremsamfunn sammen med alle de andre barna av regnbuen.