Vi har vært vitne til flere terrorangrep i Europa i det siste, og vi må ta høyde for at det kommer flere. Spørsmålet er egentlig hvordan vi skal kunne forebygge, slik at våre unge som vokser opp i Norge ikke søker seg inn i radikale miljøer.
De unge på tas på alvor. De må inkluderes. Det er kjent at mange av de som er blitt radikalisert ofte har en fortid med kriminalitet. Det gir oss én indikasjon på hvor innsatsen bør settes inn. De unge må fanges opp før de radikaliseres.
Flere bydeler i Oslo sliter med gjengkriminalitet, og på Grønland er det nå satt inn sivilpoliti for å forbygge. En småkommune som Oppegård har ikke samme utfordringer ennå, men kanskje det er lurt å tenke på å forbygge så tidlig som mulig før vi begynner å få en negativ utvikling. Unge må bli sett og hørt også av hjelpeapparatet og av foreldre. Vi må bidra til et inkluderende miljø og forebygge ekstremisme og rasisme samtidig.
Vi må begynne med tiltak hjemme, og på skolene. Vi må nå ut til foreldre og til de unge, og gjøre det på en positiv måte i form av opplysningsarbeid.
Foreldrene har et ansvar. De må se de utfordringene barna kan få hvis de oppdras i strengt religiøse hjem. Stikker påvirkningen dypt nok skaper det problemer med å tilpasse seg et norsk samfunn. Dette må vi ta på alvor og opplyse om. Derfor bør et av tiltakene være å gi mer opplysning om skadevirkningene så tidlig som mulig og kanskje begynne allerede på skolen. Det burde være foreldremøter med møteplikt hvor slike viktige temaer tas opp. På skolen har de jo allerede foreldremøter så hvorfor ikke få inn radikalisering som et av temaene.
Jeg tror også at æreskulturen er problematisk. Det kan lede til kriminalitet, for man tar loven i egne hender. Også om det må det være åpenhet. I Sverige ser de ut til å ha mistet litt av grepet. Det kan Norge ta lærdom av. Et inkluderende miljø uten rasisme og ekstremisme, er det vi alle drømmer om. Men det skjer ikke av seg selv. Og det nytter ikke lenger å late som om problemene ikke finnes.