Innvandringsdebatten er veldig skeiv i Norge, og i Europa forøvrig. Den dreier seg kun om avledning og avsporing, for å skjule den egentlige agenda som har utløst stor migrasjon.
Innvandringsdebatten domineres av hetsing og stigmatisering for å gjøre innvandrere til syndebukker for alt vi finner problematisk i samfunnet. Det gjøres ved å provosere frem historiske konflikter relatert til religion og kultur. En fullstendig avsporing av hva debatten skulle ha dreid seg om.
Debatten skulle dreid seg om å endre den politikken som fikk bred tilslutning i Europa allerede på 70-tallet, og som i Norge ble kopiert av en samlet høyreside, og dessverre iløpet av 80-tallet fikk støtte fra Ap. Det endte med EU tilpasning og abonnement på fri flyt politikken over åpne grenser, uten regulering og begrensning i henhold til EØS-avtalen.
Den store innvandringen siden 80-tallet er politisk villet og politisk stimulert. Det er dette innvandringsdebatten skulle dreid seg om, og om behovet for å endre på den politikken vi er forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtalen og Schengen-avtalen. Det er forstemmende at en samlet høyreside pluss Ap legger lokk over enhver debatt relatert til dette, fordi en korporativ elite mener de er tjent med fri-flyt-politikken. En spekulativ kapitalistisk totalitær politikk, som belaster folk og land, slik at en globalisert korporativ elite skal bli enda mer formuende.
Den massive innvandringen overbelaster landets ressurser. Det gir seg utslag på mange områder. Med boligmangel, sosial dumping, stor konkurranse om arbeid og jobber, stor belastning på velferdssystemet, og stor belastning på offentlige service- og tjenestetilbud.
Uten regulert og begrenset innvandring tilpasset nasjonal kapasitet og evne til integrering, overbelastes de ordninger som skal sørge for assimilering av innvandrere til norsk arbeidsliv og kultur. Av det følger en rekke sosiale konflikter, som forsterkes via kulturelle og religiøse skiller i samfunnet.
Skal vi kunne løse dette må fokus rettes mot selve årsaken. Det at det kommer for mange, for fort, og at det er en konsekvens av villet politikk som har vært ført siden 80-tallet. Det er endring av den politikken som er løsningen.
Hets og stigmatisering av innvandrere opplever vi mye av for tiden. Det gjør bare problemene større. Det provoserer og polariserer enhver konfliktsituasjon til bristepunktet. Det skaper en farlig situasjon, med stor sosial uro, frykt, opptøyer, og eskalering til voldsbruk. Vi har allerede hatt alvorlige og grusomme eksempler på det, ref. Utøya.
Det som burde skje er en klar melding fra politikere, i alle parti, om at innvandringen må begrenses og reguleres. Det kan kun skje ved en radikal omlegging av dagens spekulative økonomiske politikk, som forutsetter massiv innvandring.
Det er ingen enkel omlegging, fordi alle bedrifter og institusjoner, som forutsetter tilgang på billig arbeidskraft, må ta del i omleggingen. Og slikt går imot deres tradisjonelle kapitalistiske vekstfilosofi.
Det må til en stor omstilling av hva god økonomisk politikk for Norge skal være. I øyeblikket bygger den på en evigvarende vekstspiral, som alle vet periodisk må kollapse og nullstilles ved periodiske boblebrister og økonomiske kriser som resultat, før ny vekst kan skje. Det er i realiteten en villet spekulativ kriseøkonomi vi følger. En økonomi kun spekulanter kan tjene på. De som tjener på krig og uro, og spiller på begge sider i en krise.
Skal Norge fortsette med denne spekulasjonsøkonomien, eller skal vi finne på noe nytt? Det er valget. De politiske partier må snarest få dette på sin dagsorden, ta debatten, og gi det prioritet.
(Teksten er tidligere publisert på Facebook)