Det er så man knapt tror sine egne øyne. Etter at Arbeiderpartiets Fredrik Mellem fordømte den norske, venstreradikale feiringen av oktoberrevolusjonen, rykker Dagsavisen på lederplass ut til forsvar for det de kaller kakefesten – og for en kommunistisk maktovertakelse som etter hundre år fremdeles kaster skygger over verden. Avisen vil ikke være med på å dømme kommunistenes maktovertakelse som kriminell. Nei, tenk det!
I lederen heter det riktig nok at idealene ble «korrumpert», og at revolusjonen utviklet seg til et skrekkregime under Stalin. Ja, det er nok lett å bruke Stalin som syndebukk for å frikjenne hans forgjengere! Men når begynte ting egentlig å spore av? Rundt 1920, da GULAG-systemet begynte å utvikle seg? I 1918, da den røde hærs offisielle avis ville at «mest mulig blod» skulle flyte fra revolusjonens fiender? I 1917, da bolsjevikene fortet seg med å avskaffe det «borgerlige» rettssystemet, som ble erstattet med revolusjonstribunaler basert på «revolusjonær samvittighet»? Ti år tidligere, da Stalins terrorbande – med bifall fra Lenin – drepte 40 mennesker på torget i Tbilisi? I 1844, da Karl Marx i skriftet Zur Judenfrage (for øvrig et nærmest antisemittisk skrift, som gir jødene skylden for «pengeveldet») hevdet at menneskerettighetene var «det egoistiske menneskes rettigheter», og dermed implisitt ugyldige?
Ja, hvilke idealer var det nå som ble korrumpert? Svaret er at kommunismen – senest fra 1917 – var en totalitær ideologi, hvis uttalte mål var å knuse all motstand og utrydde «klassefiender». Programmet fremgår tydelig av bl.a. Lenins Staten og revolusjonen. «Proletariatets revolusjonære diktatur vinnes og opprettholdes gjennom proletariatets voldsbruk mot borgerskapet», sa Lenin, som la til at denne volden ikke skulle være begrenset av lov og rett. Bolsjevikene brukte selv ordet «terror» om sine undertrykkelsesmetoder, og Lenin selv beordret flere massehenrettelser, blant annet av 50 000 mennesker på Krim. Diktaturet og massevolden var på plass lenge før mannen med fippskjegget havnet i glasskisten sin.
Hundre år senere skriver altså Norges viktigste sosialistorgan at denne påståtte «folkeoppstanden» fra helvete fortjener å markeres, fordi en «samfunnsorden basert på undertrykking og utnyttelse av massene tok slutt». Som avisens lederskribent utmerket godt vet, ble tsaren styret alt under februarrevolusjonen 1917. Februar-regimet tok viktige skritt i demokratisk retning, noe som hadde stor oppslutning også i sosialistiske miljøer. Til alt overmål innrømmer lederskribenten selv at bolsjevikene umuliggjorde landets første frie valg – så hvorfor i det hele tatt forsvare dem? Det eneste som tok slutt med oktoberrevolusjonen var det gryende demokratiet – som i Dagsavisens underlige begrepsunivers blir avfeid som en «provisorisk, sentrumsorientert» regjering.
Bolsjevikenes revolusjon var neppe uttrykk for noen folkevilje. Den må snarere beskrives som et statskupp, orkestrert av ekstreme krefter som i beste fall kan sies å ha spilt på en folkelig misnøye med matmangel og den pågående krigen. Behovet for å terrorisere befolkningen helt fra starten av tyder på at den folkelige støtten var heller måtelig. Det samme gjør det faktum at millioner deserterte fra den røde hær, et problem de revolusjonære på sitt sedvanlige, sjarmerende vis løste ved å henrette desertørenes familier.
Men sett fra venstrefløyen og Grubbegata er dette tydeligvis uten betydning. I stedet fokuserer lederskribenten på at Arbeiderpartiet for hundre år siden støttet bolsjevikene – som om det skulle være noe argument for å forsvare dem i dag. Man kan like gjerne argumentere for at høyresidens lefling med Hitler på 30-tallet gjør det stuerent å være nynazist. Dagsavisen synes også det er «vanvittig» når Mellem sammenligner kommunismen med nazismen. Men når ble det vanvittig å si at alle ideologier skal vurderes ut fra samme moralske standarder? Politikkens rett og galt handler ikke om teori eller ideologi, men om praksis. Når nazisme er galt, er det fordi den fører til en praksis – med massemord og undertrykkelse – som er moralsk forkastelig. Når kommunismen fører til samme praksis, må den fordømmes like sterkt. Hvis en høyreekstrem gruppering hadde gjennomført det samme statskuppet og den samme påfølgende terroren som Lenin & Co. i 1917, ville venstresiden da ha stått klar med kakefatet hundre år etter?
Dagsavisen presterer å legge frem en rekke gode argumenter for å ikke feire oktoberrevolusjonen – samtidig som avisen mener at det er nettopp det vi bør gjøre. Et mesterstykke av venstrevridd logikk, og orwellsk historieforvrengning. Det eneste jeg klarer å få ut av dette, er at enkelte krefter på venstresiden mener at vold, undertrykkelse og terror ikke er så farlig, når det begås av folk med de «riktige» meningene. Kanskje er det på tide at enkelte legger fra seg kakegaffelen og går litt i seg selv?