«SPYTTPRØVE»: Bomullspinner benyttes til å ta prøver fra munn, svelg og nese, blant annet for DNA-analyse eller påvisning av virus. Illustrasjonsbilde. Foto: Olena Yakobchuk / Shutterstock / NTB

[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]

Under pandemien har mange nordmenn fått mer tid til overs, ikke minst takket være hjemmekontor og stengte butikker og restauranter.

Tiden som Ola og Kari sparer på jobbpendling og kjøpesenter-tråkking, har de heller benyttet på et mangslungent utvalg fritidssysler.

Mens noen har debutert som aksjeinvestor eller som samler av kunst i fysisk form eller NFT-er, har andre utviklet grønne fingre.

Atter andre har fått seg hund, katt – eller hobbyhøns.

Men selv om nordmenn er blitt vant til å testes gjennom neseboret og senere i form av spyttprøver, synes det omfattende corona-testregimet siden mars 2020 ikke å ha smittet over på interessen for DNA-testing.

– Vi har ikke merket den store forskjellen, sier David Widerberg Howden om interessen for DNA-testing før og under pandemien. Howden er en av deltakerne i Norgesprosjektet DNA, som organiserer og bistår norske slektsforskere med genetisk genealogi.

Saken fortsetter.

SKEPTISK: Forbrukerrådets sjef Inger Lise Blyverket (t.h.) tok i 2020 til orde for å forby at foreldre DNA-tester sine barn. Som hovedregel kreves det informert samtykke for å teste andre. Foto: Berit Roald / NTB

Genetisk genealogi betyr at du ikke bruker folketellinger og kirkebøker for å oppspore din tipptippoldemor eller bestefars ukjente halvbror. Isteden bruker du DNA – ekstrahert fra en spyttprøve – for å avdekke din familiehistorie mange tusen år tilbake.

Howden i Norgesprosjektet DNA forklarer at corona-restriksjonen har begrenset antallet møteplasser og foredrag, noe som reduserer aktiviteten.

Les også: Tok DNA-test – nå er hun blitt prinsesse (+)

– Det vi har merket mer av, er at det har vært en periode preget av mye markedsføring og interesse for å finne ukjente fedre, opplyser Howden, og legger til at Norgesprosjektet DNA har fått flere spørsmål om hvordan DNA påviser farskap.

De fleste kommersielle DNA-tester består av en bomullspinne som du skraper på innsiden av munnen og samler hudceller med. Denne prøven deponeres i en tube med skrukork, og sendes pr. post til laboratoriet, for eksempel i USA.

I disse smittetider, hvordan går man frem hvis man skal DNA-teste bestefar eller tante Laila på en «forskriftsmessig» måte?

– De aller fleste som tester seg kan utføre denne selv, men nå for tiden tenker vi nok mer på avstand når vi gir råd til folk, svarer Howden.

Når man DNA-tester en annen person, er det forståelig nok vanskelig å overholde enmeter’n. Men mulig smitte kan forebygges ved å bruke hansker og munnbind. En annen forholdsregel er å være sikker på at man selv ikke er covid-19-positiv.

Saken fortsetter.

SAMLER HUDCELLER: Kommersielle DNA-tester til hjemmebruk består oftest av en bomullspinne som man skraper på innsiden av munnen, rundt 30 sekunder på hver side. Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB

– Det er like viktig uansett å være nøye på hygiene under test, da vi ønsker at prøven ikke skal bli forurenset, avrunder David Widerberg Howden i Norgesprosjektet DNA.

Eksempler på forurensning er at DNA-prøven havner i kontakt med matrester, bordoverflater eller fingrene til den som tester, slik at prøven kan få to personers DNA på seg.

Les også: I femti land er grensen stengt for hiv-positive: – Irrasjonell frykt fra åttiårene (+)

Resett har både kontaktet Israel-baserte MyHeritage og Gene by Gene i Texas, USA, selskapet som eier Family Tree DNA. MyHeritage og Family Tree DNA er blant de største aktørene innen salg av kommersielle DNA-tester til slektsformål.

Hverken MyHeritage eller Gene by Gene har besvart henvendelsen. Vi spurte blant annet om bestillingene av DNA-tester fra Norge har økt under pandemien.

[/ihc-hide-content]

https://resett.no/2020/01/18/norges-ukjente-historie-ligger-i-vart-dna/