«Vi lever i en tid med svært raske kulturelle endringer. Islam reiser seg. MSM og politisk lederskap snur ryggen til. Vi gjør ikke det,» skrev Hege Storhaug på HRS-bloggen for noen dager siden. Hun oppfordret deretter leserne til å sende inn bilder for å dokumentere og vise visuelt det som endrer seg i Norge.
Utspillet ble forstått som en oppfordring til å plage innvandrere og trenge seg inn på deres privatliv. Storhaug møtte liten forståelse også fra en del normalt innvandringsrestriktive stemmer, som Facebook-bloggeren Kjetil Rolness og Ivar Staurseth i Minerva.
Noen reagerte sterkere enn andre. En rekke politikere fra flere partier krevde at HRS måtte miste statsstøtten. Og selvfølgelig var Antirasistisk Senter på banen, de vil gjerne ha flyttet HRS sine statspenger til egne kontoer. Journalistene ringte også rundt for å finne jurister som kunne si at dette var ulovlig. Men Datatilsynet var seg som vanlig sitt mandat bevisst og gikk god for tiltaket på juridisk grunn.
Det går ofte sport i å kritisere Hege Storhaug. La gå at det ikke vil ta seg ut om hele Norges befolkning begynner å ta bilder av hijabkledte eller skjeggete innvandrere. Det er ikke typisk norsk å være så frempå. Men dermed vil dette heller ikke bli noen farsott, så kritikerne har kanskje latt vreden løpe litt vel mye av med seg.
Men HRS har et poeng bak den kanskje litt lite fintfølende fremgangsmåten. For store deler av Norges befolkning aner ikke hva som foregår demografisk og kulturelt. Vi «ser» ikke islamiseringen fordi innvandrerne konsentrerer seg i enklaver samtidig som nordmenn flytter ut av de samme områdene.
Siden mediene og politikerne heller ikke vil snakke om demografiske endringer og islamiseringen i det omfanget det faktisk brer seg ut, så har vi et dokumentasjons- og samtidig et demokratisk problem. Skal man kunne fatte avgjørelser, må man kjenne realitetene. Bilder og av videoer av det «nye Norge» vil kunne bidra til det.
Hyttenissen
Politikere må holde seg i nyhetsbildet, og Hege Storhaug gir dem ofte den muligheten. Den noe ubehjelpelige Høyre-politiker og stortingsrepresentanten Kårstein Løvaas kastet seg på mediekarusellen med å sende bilde av utsikten fra hytta si i fjellheimen til HRS. Slik ser Norge ut i dag, var hans budskap.
Det ironiske er jo at Kårstein Løvås bekrefter Storhaugs bakenforliggende hensikt. Alle som tilbringer tid på typiske hyttesteder i fjellet eller på Sørlandskysten kan ikke unngå å legge merke til det praktisk talt totale fraværet av brune og sorte ansikter, eller av hijaber og annen islamliknende atferd. Hytte-Norge viser nettopp hvor kort integrering og assimilering har kommet. Og når man tilbringer mye tid på slike steder, vil man tilsvarende ledes til å tro at alle som snakker om innvandring og islam som et problem i Norge simpelthen fantaserer.
Norge er jo som Norge alltid har vært, kan man tenke når man betrakter naboene i hyttelandsbyen.
Kårstein Løvaas og hans like er et interessant fenomen. Det er slike nordmenn NRK Debatten vil ha. En nikkerskledt versjon av Ola Dunk, hvis kriterium for deltakelse hos NRK er å spille «forundret, men løsningsorientert». Slike halvtomsinger får bekreftet sin virkelighetsforvrengning hver morgen når de ser ut av hyttevinduet til osen av stekt egg og bacon. Det finnes ikke en eneste imam på horisonten!
Og de som ikke har hytte og derfor ikke forstår hva jeg snakker om, kan oppsøke et tilsvarende fenomen i Oslo. Tilskuerne på 5-mila i tåkelagte Holmenkollen en senvintersdag er tilsvarende lite representative for det som ruller opp i Norge. Kun reporteren fra NRK vil eventuelt være et unntak blant blekansiktene med kakao og karsk på termosen.
Så noen bilder av det «nye Norge» er ikke å forakte, men kanskje frembrakt med noe bedre takt og tone enn det HRS først la opp til.