Det er en sak som har ulmet i tankene mine helt siden jeg bestemt meg for at Fremskrittspartiet er mitt parti – nemlig folks reaksjoner mot de som «står frem» som FrP-velgere. Før jeg går løs på min irritasjon rundt dette tåpelige og totalt unødvendige fenomenet, tar vi en rask kikk på hvem som egentlig stemmer FrP.
År etter år har forskning vist at den typiske FrP-velgeren er en norsk mann på over 50 år med lavere utdanning og som jobber i privat sektor. Så har vi selvsagt stereotypene: Den Amerika-elskende Trump-tilhengeren som smådanser til dansebandmusikk mens han griller løvbiffen foran campingvogna han kjøpte brukt for 20 år siden.
Atypisk FrP-velger
Man kan uten tvil si at jeg er en atypisk FrP-velger. Jeg er en ung kvinne med utenlandsk blod, en mastergrad rett rundt hjørnet, og attpåtil jobber jeg som lærer i en offentlig skole. Når det gjelder det stereotypiske bildet folk har av FrP-ere, trenger jeg vel ikke kommentere dette nærmere.
Det er lenge siden jeg ble sikker på at FrP var partiet jeg brant for. Allerede på ungdomsskolen fant jeg ut av mitt ståsted, og helt siden den gang har jeg kontinuerlig opplevd voldsomme reaksjoner på valget mitt. Noen ganger har kommentarene blitt svært personlige.
Flere har spurt meg hvordan i alle dager jeg kan stemme FrP siden jeg har en far som var innvandrer, og flere har spurt meg hvordan i all verden det går an at jeg stemmer FrP siden partiet jo kun jobber «for de rike» og min mor er uføretrygdet. Jeg har til og med fått høre at jeg ikke kan stemme FrP fordi jeg er fra Arbeiderparti-bastionen Sulitjelma. Det er også enkelte som har stilt spørsmål ved om jeg som er FrPer burde være lærer. Hengt ut på nettet har jeg også blitt. Det har gang på gang blitt antydet (eller sagt rett ut) at jeg blant annet er dum, usympatisk og rasistisk. Heldigvis for dem skal jeg visstnok vokse fra meg dette standpunktet, men jeg tror nok de tar feil. De «mer forsiktige» sier ofte «Hæ?! FrP!?» eller tar mindre og mindre kontakt.
Ja, jeg har både mistet «Facebook-venner» og såkalte «ekte» venner på grunn av mitt politiske ståsted.
Vi blir mobbet
Disse reaksjonene møter også andre FrP-velgere og FrP-politikere hver dag. I forkant av forrige kommune- og fylkesvalg og ble det avdekket at studenter som uttrykker sympati med Fremskrittspartiet, blir mobbet. Noen studenter sto også frem og fortalte om dette. Det har opp gjennom årene vært medieoppslag om FrP-velgere som har mistet jobben sin etter å ha uttrykt sympati med FrP.
Tidligere i år kom det frem i et større intervju at serietegner Karine Haaland også har fått kjenne på at det ikke er lett å være åpen FrP-velger, og hun forteller om å ha blitt kalt rasist og nazist og å ha mistet kontakt med både venner og gamle kolleger på grunn av sitt politiske ståsted.
Ved valgtider i år stod også to toppbloggere, «Pilotfrue» Julianne Nygård og «Mamma til Michelle» Anna Rasmussen, for første gang frem som FrP-velgere.
Ikke overraskende haglet kommentarene. Mange blogglesere kommenterte at de var skuffet, noen ba dem la være å stemme neste gang, flere stilte spørsmål ved IQ-en deres og en rekke av dem takket av som tidligere faste lesere. Samtidig lagde en annen toppblogger, Sophie Elise Isachsen, en anti-FrP-video med underskriften «veldig kult om dere ikke stemmer FrP». Selv om videoen var full av faktafeil forhindret ikke det anti-FrPerne i å få blod på tann i kommentarfelt og sosiale medier.
Eggkasting
Hatet mot FrP er ikke nytt. Avskyen, retorikk og beskrivelsene går igjen. De som er gamle nok, kan kanskje huske da Carl I. Hagen ble kastet egg på ved flere anledninger.
Det kan også se ut til at det eksisterer en kultur for at det er greit å ha tydelige fordommer mot FrP-ere. Paradoksalt nok regnes det ikke som mobbing, men heller som et berettiget oppgjør mot det de mener er trangsynte og kunnskapsløse politikere. Det hjelper slettes ikke at den fjerde statsmakt, media, ofte driver på samme viset med heksejakt på partiet.
Det er dessverre åpenbart hvorfor disse reaksjonene blir tatt i bruk. Det har bakgrunn i holdninger og feilaktige myter om partiet, samtidig som at meningsmotstandere ønsker å skremme folk fra å stemme FrP. Man kan spørre seg om flere ville stemt FrP og om flere ville vært aktive i partiet om man ikke ble møtt med så mye galle?
Jeg tror det. Og jeg tror at meningsmotstandere er smertelig klare over akkurat dette. Jeg tror derfor at det i dag bare er de aller modigste og tykkhudete som tør å stå frem som FrP-velger. Det er utrolig leit at det skal være slik. Det skal ikke være vanlig at noen behandles på en annen måte for å tenke annerledes eller for å mene noe annet.
Toleranse og mangfold?
Samtidig får jeg ikke dette til å henge på greip – de samme personene som reagerer på den måten de gjør mot FrP-ere på grunn av deres politiske ståsted, er ofte akkurat de samme personene som preker høyest om toleranse og mangfold. Jeg skulle ønske disse utvidet synet sitt til å akseptere og inkludere et mangfold av meninger og tankesett.
Jeg liker å se på et politisk ståsted som en veiledende markør for en persons verdier, og dermed kan man i høyeste grad anse det som en form for livssyn. Dette bør man respektere.
De er opp til hver og en av oss hva vi ønsker å tro på.
Min oppfordring til deg som leser er dermed dette: Tenk deg om neste gang du møter en FrP-velger som har «kommet ut av skapet». Vil du ønske å bli møtt med et åpent sinn, eller med avsky og vantro?
(Dette er en litt omskrevet versjon av et innlegg som opprinnelig sto i Bodø Nu)