Vårt broderfolk i sør har opparbeidet seg et dårlig rykte blant innvandringsliberale og idealister. Dette på tross av at Danmark for eksempel i 2014 tok i mot flere asylsøkere i forhold til innbyggertallet enn mange andre europeiske land. Danmark har lenge vært ansett for å ha en relativt fri og åpen debatt om innvandring. Men biler brenner også i den danske hovedstaden, og skal vi tro forfatteren og aktivisten Jaleh Tavakoli, har danskene ikke unnsluppet den politiske korrektheten som kveler debatten om islam og innvandring over hele den vestlige verden.
Tavakoli kom til Danmark fra Iran i 1991. Hun er talskvinne for organisasjonen Frit Iran og er snart aktuell som forfatter med boken «Islams offentlige hemmeligheter». Hun er en liberal humanist og feministisk aktivist og har utrykket seg særlig kritisk til islams fremvekst i vestlige land. Hun sier til Resett at danskene helst ikke vil forholde seg til sannheten om islam.
– Det er vanskelig å si hva danskene vet om islam. Det man har fått vite, sletter man fra hukommelsen. Hvis islam kritiseres og det kommer noen og påstår at kritikken ikke stemmer, da vil man gjerne tro på det, heller enn å innse den mørke realiteten. Man vil liksom ha en «happy ending», i stedet for å akseptere den ubehagelige virkeligheten sånn som den er, sier Tavakoli.
«Frafalne skal drepes»
Tavakoli er tydelig på at det ikke finnes noe skille mellom politisk islam og mainstream islam. Det politiske aspektet er en del av religionen.
– Islamismen har fått fotfeste i Danmark. Det er en global tendens at velmenende vestlige og såkalte sekulære muslimer bruker begrepet «politisk islam». Man prøver å late som om islam er reformert og at politisk islam ikke er en del av mainstream islam. Men islam er ikke reformert og har et politisk aspekt. Man kan ikke som sekulær, moderne muslim eller ikke-muslim si at «slik er ikke islam» hver gang noen kritiserer religionen. De praktiserer jo ikke islam.
Tavakolis kritikk av islam har skapt reaksjoner i det muslimske miljøet.
– Jeg har fått mange trusler. Mange er litt vage, av typen «vi kan ikke styre våre unge, du bør passe på» og slagord som «frafalne blasfemikere skal drepes». Islamister har til og med forsøkt å infiltrere mine venner på Facebook. Politiet kan ikke gjøre noe. Ingen er blitt rettsforfulgt for å ha truet meg.
– Tror du at det er tøffere å kritisere islam for en som selv har muslimsk bakgrunn?
– Det er som om det er en slags kollektiv, hemmelig avtale mellom muslimer, at man ikke skal vise danskene hva som foregår bak lukkede dører. De blir nok provoserte over at jeg som kvinne med min bakgrunn står frem og sier sannheten om islam. Jeg viser meg helst ikke i områder der det bor mange innvandrere, som for eksempel på Nørrebro. Muslimer vet oftere hvem jeg er enn øvrige dansker. Når det er noe om islam på TV, følger de gjerne med.
I det siste har gatekamper mellom kriminelle gjenger i innvandrertette områder preget den danske hovedstaden. Tavakoli mener at årsaken er mangel på oppdragelse av muslimske gutter, som gjerne har svært frie tøyler under oppveksten.
– Man kaller det bandekrig, det som nå pågår i København. Det er naturligvis et kjempeproblem. Det er noe galt med oppdragelsen når så mange med muslimsk bakgrunn er med i disse bandene. Problemet begynner, slik jeg ser det, med mangel på voksen innflytelse i barndommen. Ingen holder øye med guttene i muslimske miljøer, de får ofte lov til alt mulig, sier hun.
Vil ha en restriktiv innvandringspolitikk
Tavakoli er bekymret for Danmarks demografiske sammensetning og mener det er avgjørende at man fremover hjelper flere mennesker i nærområdene til krig og konflikt, i stedet for å ta i mot asylsøkere til Danmark
– Jeg ville ha gått inn for en veldig streng innvandringspolitikk. Ser man på demografien i Danmark, går det ikke i riktig retning. Jeg er på ingen måte for et raserent Danmark, men når man ser at muslimsk innvandring har bidratt med så mange problemer, så er det vanskelig å la være å problematisere de demografiske endringene. Jeg syns det er kjempeviktig at man stopper asylinnvandringen til Danmark og kun hjelper i nærområdene. Det må ikke for alltid være sånn, men det må bli sånn nå, for problemet har lenge fått lov til å vokse på grunn av redselen for å bli kalt rasist.
Tavakoli vektlegger behovet for reform av islam. Hun mener at vi ikke kan snu situasjonen før unge muslimer i Vesten avviser bokstavtro islam og omfavner de vestlige frihetsverdiene. Problemet synes å være at en del foreldre frykter at deres barn er blitt «for danske». Vi har i Norge nylig sett hvordan barn født i Norge av muslimske foreldre sendes på koranskoler i foreldrenes hjemland på såkalt kulturrehabilitering.
– Det kjenner vi også til i Danmark. Vi kaller det gjenoppdragelsesreiser. Dersom danske myndigheter får vite at noen skal reise, så spør de bare ungdommen selv om den er tvunget til å reise eller om det er frivillig. Det er nok vanskelig for barna og fortelle at foreldrene tvinger dem, hvem vil at ens foreldre skal havne i fengsel?
Tavakoli problematiserer at det så ofte er ofrene som kommer verst ut når de bryter med et undertrykkende miljø. Kvinner som rømmer fra voldelige forhold må gjerne begynne et helt nytt liv, mens familien kan få fortsette som om ingenting er skjedd.
Det første man skal gjøre om man vil snu en situasjon er å definere hva problemet er. Tavakoli mener vi må legge bort berøringsangsten.
– Man må kunne definere problemet og vite hva det er før man kan begynne å se etter løsninger. Fordi man ikke har villet peke på islam eller muslimer, har man snakket om ikke-vestlige. Men det er jo ikke filippinere eller søramerikanere dette gjelder. Vi må kunne snakke om hva dette er. Ellers når vi ingen vei, avslutter forfatteren.