Av en pressestøtte på over 300 millioner mottar Dagsavisen rundt 35 millioner. De eier også Rogalands avis som får 7 millioner. Subsidiene utgjør 27 % av omsetningen. Det jobber 60 personer i Dagsavisen, noe som nok gir en kostnad som ligger på rundt 50 millioner. De to avisene eies igjen av milliardkonsernet Mentor media. Mentor eier også Vårt land og mottar 100 millioner i pressestøtte.
Pressestøtten kan ofte forsvinne inn i systemet når de kjøper IT, administrasjon og regnskap av konsernet. Dette blir ikke lagt ut på anbud og de reelle kostnadene blir sjelden transparente.
Om noen er i den villfarelse at pressestøtte går til lokalaviser i grissgrendte strøk: Halvparten ender opp hos fire Osloaviser: Klassekampen, Vårt land, Dagsavisen og Nasjonen. Resten går til 150 lokalaviser.
Bare etter noen måneder har Resett begynt å puste Dagsavisen i nakken og det uten noen form for tilførsel av skattepenger. Dagsavisen.no oppgis å ha 70 000 lesere per dag, flere dager i januar oppnådde Resett over 50 000 unike lesere og på det meste 91 000.
Sett i et slikt perspektiv kan Dagsavisen tone overfor Resett være mer forståelig. De ser en konkurrent. Hvis Resett blir tatt opp i det gode selskap, møter Dagsavisen en jevnbyrdig aktør. Men dog en som kan stå på egne bein. Pressestøtten har blitt utvidet til også å gjelde betalingsmur på nett. Da vil Resett, hvis de velger en slik løsning, ha krav på en like stor del av kaka.
Med dette i bakhodet blir Dagsavisens konklusjon så meget mer logisk:
– Men kassa er i ferd med å gå tom. Det er ingen grunn til å gi Resett kunstig åndedrett, verken ved å donere penger eller troverdighet til dem.
Pressestøtten ble innført for 50 år siden og hadde som hensikt å hjelpe B-aviser og lokalaviser. Tilskuddet heter egentlig produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og skal bidra til et mangfold av aviser over hele landet. Den gang måtte de trykke og distribuere, men i dag er papir på vei ut. Med digital publisering er faren for avisdød over. Er det en etterspørsel, så vil det også være et tilbud. Resett er et eksempel i så henseende, hovedstrømsmediene har blitt for like og har av den grunn skapt et tomrom. Det fylles opp av alternative medier.
Pressestøtten forvaltes av Medietilsynet og er rettet mot økonomisk vanskeligstilte aviser og aviser med små opplag. Tilskuddsordningen likestiller papir og digitalt. Avisen skal ha et nyhets- og aktualitetspreg, en ansvarlig redaktør, ta betalt for innhold og ha abonnenter. Avisen skal også ha en viss størrelse og regelmessige utgivelser.
En kan forstå Dagsavisens bekymring, det eneste Resett behøver er å begynne med betalingsmur, slik som Minerva. Da vil Resett bli kvalifisert til å få pressestøtte på samme måte som Dagsavisen. Opplaget deres har falt og de har fått avkortet sin med flere millioner. Klassekampen har økt opplaget og har blitt den som får mest i pressestøtte.
Tidligere visste en ikke hva de andre skrev før avisen var på gata. Den gang var Aftenposten til høyre og Arbeiderbladet (Dagsavisen) til venstre. Men i dag skulle en tro at det var samme redaksjon. Hva skal man med pressestøtte da?