Resett publiserte nylig en artikkel om den danske regjeringens bekymring for den økende utviklingen av parallellsamfunn i Danmark.
En undersøkelse blant skoler i områder som står på ghettolisten til regjeringen viser at mange barn av ikke-vestlige innvandrere, som er født i Danmark, ikke forstår dansk når de begynner på skolen.
En artikkel i danske TV2 viser til fulle hvor galt ghettofiseringen blant ikke-vestlige innvandrere har båret av sted. Under overskriften «Gellerup 25 år senere : Vi taler ikke dansk længere» presenterer TV2 to reportasjer fra samme område, Gellerup, og med samme intervjuobjekt, Amal Najjar. Den første reportasjen er fra 1993, den andre fra i år.
Kontraster
Amal Najjar var den eneste innvandrereleven i klassen da hun kom til Gellerup. I dag er hun selv lærer på samme skole, men nå er 98 prosent av elevene innvandrere. I den første reportasjen fra 1993 er Najjar 15 år gammel. Saken var det første innslaget TV2 viste av det som da var et nytt fenomen: Ghettoer som gradvis ble fylt med innvandrere og som fjernet seg lenger og lenger fra resten av samfunnet. Da var knapt to av tre innbyggere i Gellerup innvandrere, i dag er det fire av fem.
I den andre reportasjen er Najjar 40 år gammel, og er selv lærer på sin gamle skole:
– Da jeg kom hit opplevde jeg at det var et utall av muligheter, at man kunne gjøre hva man ville og at det var bedre muligheter enn det var i mitt hjemland. Slik var stemningen blant de innvandrere som kom hit på den tiden. De var flyktninger og de flyktet fra krig. De var takknemlige for de mulighet som de møtte i Danmark. Men det ble ikke sånn.
Plutselig var det ikke flyktninger som kom
– Det motsatte skjedde, sier Najjar. I starten kom araberne, så kom somalierne og senere kurderne. Alle havnet her ute, og det skjedde en stor endring. For plutselig var det ikke flyktninger som kom, men mennesker som ville skape et bedre liv for seg og sin familie. Og de oppdaget raskt at barna fikk gå på skole, man fikk mat på bordet og man fikk trygghet, uansett om man fikk jobb eller ikke.
– Men de menneskene som kom har fått vite at det ikke er bruk for dem, de har ikke følt at de har en plass de skal oppfylle i Danmark, så derfor blir de jo heller ikke en del av samfunnet, mener Najjar.
I dag er Amal Najjar mor til fem barn, og hun har flyttet ut av Gellerup. Hun sier at det i 1993 var en selvfølge at man snakket dansk til hverandre, at man på tomannshånd snakket sitt eget språk, men at man var nødt til å kunne snakke dansk for å klare seg. Men sånn er det ikke lenger, sier hun.
– Det er ikke nødvendig å kunne dansk, og siden det ikke er nødvendig forsvinner jo hele motivasjonen for å lære dansk også. For hvorfor skulle man det?
Likevel syns ikke Najjar at det er en god idé å oppløse ghettoene, slik regjeringen foreslår.
– Man kan ikke tvinge folk ved å bestemme hvor de skal bo og hvordan de skal leve sine liv, sier hun. Problemet sitter ikke i murene. Det handler om at en hel gruppe mennesker føler at det ikke er bruk for dem.
