Det finnes like mange kvinnelig psykopater som mannlige, men det er lite forskning på den kvinnelige utgaven. De blir ikke lagt merke til på samme måte som en voldelig mann. Det finnes lite hjelp for menn som utsettes for slike hensynsløse kvinner, de blir ikke trodd. Det finnes ingen krisesentre eller nødtelefoner, som mann er man sjanseløs mot en kvinnelig psykopat. Systemet er bygd opp slik at menn er annenrangs borgere, kvinner får sympati og støtte når de utøver psykisk/fysisk vold. En mann ville ha endt i fengsel for det samme.
Det er mange år siden «Anders» møtte «Michelle», og det ble starten på et helvete. Det endret hans syn på seg selv, mennesker og det offentlige system.
Det startet så lidenskapelig, Michelle var fantastisk, hun var alt han ønsket. Men så ble han oppsøkt av hennes tidligere menn. De ba ham «løpe». Men Michelle hadde forklaringer på det, hun hadde anmeldt dem for vold, og hun sa at de var sjalu. Hun hadde vært uheldig med alle sine menn. Enten hadde de vært voldelige, eller så var det rus eller galskap, ja, én var også pedofil. Som bevis sa hun: ingen av barna mine har et normalt samvær med sine fedre.
Undertegnede kontaktet Daniel Sundkvist. forfatter av boka Psykopati og kjærlighet. Han gav en god beskrivelse av en psykopat i intervjuet: Psykopaten ser ut som oss, lyder som oss, lukter som oss, men er ikke som oss. – En psykopat er et menneske som er fratatt alle menneskelige egenskaper, som kjærlighet, empati, samvittighet og refleksjonsevne. En psykopat kan analysere og resonnere, men ikke filosofere eller selvreflektere. De har ingen selvinnsikt.
Resett ville ha Daniel Sundkvist til å kommentere intervjuet. Det gjorde han slik:
– Hvis du intervjuer «Anders» så trenger du ikke å blande meg inn i artikkelen som ekspert. Han har et godt grep om korrekt fremstilling av en psykopat.
Alt gikk så fort, de flyttet sammen i 2003 og hun ble gravid. Anders merket ikke at han mistet venner og at familien trakk seg unna. Michelle kontaktet dem og påsto at hun var redd Anders, at han var voldelig og ruset seg. Men de måtte ikke si noe, det kunne det gå utover henne og barnet.
– Jeg visste den gang ingenting om psykopati, jeg hadde sett dette på film. Men nå jeg har hatt hovedrollen i en skrekkfilm. Hun fikk isolert og låst meg totalt, jeg ble avhengig av henne, sier Anders med en alvorlig rynke i pannen.
Vennene og familien ble borte, Anders hadde store lån og et barn med henne. Hun eide han. Men forholdet snudde fort, det ble konfliktfullt. Anders og barna listet seg rundt og unngikk hennes oppmerksomhet. Michelles eldste barn måtte flytte, han var beskyttende mot sine søsken, og sa henne imot. Da stemplet hun sin sønn som sinnssyk.
Utroskap
Hun ringte ofte til sjefen hans og snakket om Anders, kolleger spøkte om hvem som var faren til datterens hans. Hun lå med mange. Michelle var i dialog med fastlegen, politiet og barnevernet: om hvordan hun skulle forholde seg til en mann som var voldelig og rusmisbruker. Slik fikk de opparbeidet seg en tykk mappe på Anders.
– Da jeg bestemt meg for å bryte i 2007 etter fire år, hadde hun ingen forståelse for at hennes utroskap var vondt å leve med. Andre krenkelser eller oppførsel ville hun ikke høre om. Hun hadde et seksuelt forhold med flere menn på arbeidsplassen min, og det fantes ikke grenser for hvordan hun på samme tid hadde kontroll på meg, sier Anders og løsner den øverste skjorteknappen.
Hvis Anders dro, så fikk han ingenting. Det sverget hun på og fikk rett. Hun fikk alt, og han fikk en koffert. Så ringte hun gråtende og ville gi ham en sjanse til. Alt skulle bli så bra, bare han kom tilbake. Men da han nektet, ble hun rasende.
– Hun oppsøkte kvinner hun trodde jeg hadde et forhold med. Hun påsto til folk jeg hadde vært voldelig, hun ringte politiet så jeg fikk besøksforbud, hun sjikanerte mine foreldre. Folk som ikke kjente henne trodde hvert ord hun sa, og det resulterte i at jeg fikk juling. Det var en som bare kom og slo meg når jeg satt i bilen fastspent i selene. Jeg kom meg ingen vei, og han slo flere ganger mens han fortalte hvor patetisk jeg var som slo damer, og at jeg burde ikke oppsøke verken Michelle eller datteren min.
– Michelle hadde mange menn, og det var en av dem hun overbeviste om at jeg hadde vært voldelig, og det verste er at jeg skjønner at han ble lurt. Hun greier å få menn forelsket i seg og greier å få menn til å gjøre ting for henne. Jeg trodde henne selv engang i tiden. Jeg opplevde flere ganger på byen å havne i bråk på grunn av fulle menn som trodde at jeg hadde slått henne.
Vold
Flere ganger måtte jeg sove i bilen fordi hun truet med politiet, hun kunne bli sint for noe jeg sa og så jage meg ut. Hun ringte dem flere ganger, som en trussel, hvis det bare virket som jeg skulle flytte, for det var ikke jeg som skulle styre det. Etter at jeg fikk juling, gikk det bare noen måneder, og plutselig fikk jeg telefon om at datteren min ville komme, og at Michelle hadde funnet seg en ny mann hun flyttet inn hos. Hun svindlet ham for mange hundre tusen kroner på under fem måneder, hun knuste ham til småbiter. Og han ble psykisk syk, mistet huset. Jeg har snakket med ham, og det er en kjempekar.
– Hun gjorde seg venn med en kjent voldsmann da jeg flyttet, og ikke kom tilbake. Hun tilbød meg rett før dette skjedde at jeg kunne utro tilbake, så kunne vi glemme hva som hadde skjedd, forteller Anders og rister på hodet.
Psykisk utslitt
Flere år med krenkelser, og ikke minst en nesten daglig gufs fra Michelle, gjorde Anders syk. Han hadde dårlig samvittighet for at han flyttet fra datteren. Det var intense følelser, og presset var enormt. Anders greide ikke tanken på en ny kvinne. Michelle fortsatte som før. Hun beholdt huset med politiets velsignelse, så droppet hun å betale regninger, overtrakk kredittkortene og gav blaffen i boliglånet. Det resulterte i at Anders endte opp med en gjeld på ikke mindre enn 500 000.
Selv om det flyttet inn en ny mann i Anders’ hus, fortsatte presset. Hun brukte deres felles datter som våpen. Det ene øyeblikket var han en topp far, og de hadde 50/50 omsorgsordning, brått kunne hun snu og han fikk ikke se sin datter på flere måneder. Så ble det rettssak, og den sakkyndige mente at samvær med datteren bare kunne tillates hvis Michelle var tilstede.
– For meg var det uaktuelt, jeg var psykisk utslitt, selvbildet var ødelagt og jeg hadde i tillegg mistet troen på kvinner. Hver gang jeg ble kjent med en kvinne, var hun på pletten og skremte dem vekk. Ryktene om meg som person var ødeleggende. Jeg ble knust, hun hadde jo stemplet meg som en voldelig rusmisbruker i øst og vest. Til slutt oppsøkte jeg en advokat, sier Anders med hevede øyebryn.
Da Anders traff sin nåværende kone, møtte han en kvinne som ikke lot seg påvirke. For Anders’ del var det vanskelig å forholde seg til henne, han hadde angst for kvinner. Michelle prøvde alle knep, hun forsøkte å bli venninne. Men da hun oppdaget at hans nye kone holdt avstand, ble hun anklaget for å utøve vold mot Anders’ datter. Så kontaktet Michelle hennes tidligere mann og hennes foreldre.
Datteren fortalte at det var vanskelig med morens stadige bytting av menn. Hun ville bo hos far, hun likte ikke andre barn sa «mammaen din har vært kjæreste med pappaen min». Michelle hadde da bodd på 10 forskjellige steder på 2 år, og det med fire forskjellige menn med tilhørende barn. Men da datteren fortalte mor at hun ville flytte, stoppet samværene brått og han har ikke sett henne siden. Michelle satte inn støtet og overbeviste datteren om at faren var voldelig og rusmisbruker, og det så ille at hun ble redd faren.
Det har kommet inn meldinger til barnevernet både fra Michelles voksne barn, fra hennes familie, venninner, lege, skole og fra pedagogisk-psykologisk tjeneste. De uttrykker alvorlig bekymring for datteren i morens omsorg, men ingenting har skjedd.
– Det er der kampen står nå. Etter nok en anmeldelse fra Michelle fikk jeg politiet til å gå igjennom alle hennes anmeldelser, besøksforbud eller tips mot menn. Da merket jeg en enorm forandring fra politiets sin side. Jeg har mange hundre sider med dokumentasjon fra barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Tusenvis av syke meldinger fra henne, kopi av meldinger til andre menn, kopi av meldinger til barna hennes. Ingen av de tre voksne sønnene vil ha noe med henne å gjøre, og de samarbeider med meg for å få søsteren, min datter, ut fra Michelles klør. Hennes eldste sønn sendte flere bekymringsmeldinger i 2017, og forteller om en fryktelig oppvekst, og beskriver en fryktelig syk mor som virkelig ikke bør ha barn. Jeg har leger som bekrefter at jeg er frisk, jeg har tatt rusprøver hos politiet i 3 måneder på grunn av hennes anklager om rusmisbruk. Har sikkert tatt 100 rusprøver tilsammen, og det er kun for å krenke meg at hun har krevd det, valget var å ikke få se min datter. Det var politimannen som jeg ble kjent med som hjalp meg å få tatt disse siste rusprøvene i skjul så han kunne se at hun fortsatte anklagene. Hun kunne ringe politiet å si at jeg kom kjørende og var ruset, og selvfølgelig ble jeg da stoppet av politiet, og bragt inn for prøver på sykehuset. Slik har hun gjort flere ganger, bare for å gjøre det. Politiet fortalte hun hadde tipset om meg flere ganger i 2017, i januar, februar, mars, mai, juni og august. Tenk det er 10 ÅR etter at jeg flyttet fra henne, sier en opprørt Anders og fortsetter:
– Jeg har snakket med de andre mennene i Michelles liv, og de har opplevd akkurat det samme, det er helt utrolig. Man skulle tro at en psykopat har 48 timer i døgnet, 48 timer med ondskap. Anders slå seg til pannen og rister på hodet.
Vil du vite mer om kvinnelige psykopater, kan du lese mer på bloggen Lucifers datter og tilhørende Facebookside.