Men det virker som om allmennheten skal forbigå i stillhet ord som: «kødd», «fuck», «kloakkrør» og det stigmatiserende skjellsordet «RASIST». For å ta et retorisk spørsmål til dere som bor litt lengre nord enn Sinsenkrysset (Oslo): – Hvis du har problemer med ugress langs gjerdet, bør en bare luke på den ene siden? Eller er det mest effektivt å luke på begge sider?
Sosiale medier er helt nytt
På Listhaugs Facebook-side er det åpent for å stille spørsmål og en assistent svarer. Det er direkte kommunikasjon med folket: «Politikerne» svarer når folk spør – det er nærhet og en får dem i tale.
Det er høy aktivitet på Listhaugs Facebook-side, hun har 150 000 følgere, eller ti ganger flere enn Resett. Tempoet er høyt og det er mye som postes – hun har fått politikken ut til folket.
Kanskje ordvalget på den ene posten var for direkte, men språket på nett skal være kort og konsist. Informasjon skal være tydelig og folkelig. Dette har Listhaug skjønt, og hun fatter seg i korthet – skriver man mer enn noen linjer så er det få som leser det og da når ikke budskapet helt frem.
Hva om en sier det at å tolke Facebook-posten i verste mening og beskylde henne for å ha onde hensikter er en «polariserende retorikk? Det er vanlig med diplomati først, og om det ikke fører frem så kan en nok vurdere andre muligheter. Her ble konfrontasjon valgt umiddelbart, og resultatet har da dessverre nå blitt til at det har gått prinsipp i saken. Frontene har blitt så steile at en får ikke en odelsjente til å gå i kanossagang.
Statsråd Listhaug skriver følgende på sin Facebook-side:
– Min tanke med facebookinnlegget var kun å diskutere forslaget som gir oss mulighet til å ta statsborgerskapet fra fremmedkrigere på en rask og effektiv måte. Det var aldri, aldri i mine tanker at dette skulle kunne kobles til den grusomme massakren på Utøya som rammet så utrolig mange uskyldige mennesker og det norske demokratiet. Det ville vært fullstendig forkastelig. Det var verken min mening eller hensikt å såre noen og det håper jeg virkelig å bli trodd på.
Men MSM har ikke monopol lenger
Som Dr. Stockmann sa i Ibsens En Folkefiende: «Sannheten og frihetens farligste fiender i blant oss, det er den kompakte majoritet. Ja den forbannede kompakte, liberale majoritet.»
Til nå har det bare vært kritikernes røst som har kommet til ordet. De er ensidige, har samme vinkling og da kan man lett la seg ledes til å tro at det er en og samme redaksjon. Men Resett har kommet for å bli. Da finnes det en motstemme som belyser saker fra helt andre sider enn «den kompakte majoritet».