Tirsdag får vi vite hva Guds folkeutvalgte i Norge mener er riktige dom over Norges justisminister. I mellomtiden får man utvanne noen begreper på facebook og se på at blomster gror.
Det er blomsterkrig i Norge. Krigen har flyttet seg fra faunaen (måker og ulver) til floraen. At Arbeiderpartiet har trademarked den røde rose har ikke hindret den enorme mengden med «rasister» i Norge å sende blomster til Sylvi Listhaug. Inga Marte Thorkildsen sier det slik: «Hadde jeg vært Listhaug hadde jeg rødmet av skam: Hun takker for støtten fra rasistene.»
Det er dithen vi er kommet i debatten. Hvor er det? Et sted hvor slusene inn til hjernens logiske senter for lengst er demmet opp. Inn der siver det bare digitale hjerter og smil. Vi er best. Det vet vi fordi vi er best. Er du dum? Hørte du ikke? Jeg sa at vi har rett. Dermed basta!
Det var nytt for meg at blomster var forbeholdt venstresiden. Kanskje Mester Grønn har noen ideer til blomsteroppsats som passer for noen til venstre for Arbeiderpartiet? Sorte tulipaner eller kjøttetende planter? Eller kanskje de på høyresiden bare rett og slett skulle ta med seg noen brunsnegler fra bedet og legge dem i en glassbolle, pynte med sukkerkulør og grus fra oppkjørselen, så ta oppsatsen med til svigermor på søndagsmiddagen.
Fra blomster til budeier
Listhaug er Norges budeie nummer en. Man skulle tro at Synnøve Finden har trademerket henne på produktene sine. Men for venstresiden er hun uspiselig. Hun må være falsk, ond og beregnende slu. Begrepene falsk og ond betyr ingenting. På andre siden leser man ordene kryptert som ekte og god. Det kommer an på avsenderen. Akkurat som rasist etter hvert betyr: «Logisk tenkende og skeptisk til for stor innvandring, men glad i mennesker og absolutt ikke imot enhver innvandring.»
Hareide har delvis ryggdekning for å ha tillitt til Listhaug i og med at lokallagene er delte i spørsmålet. Da blir det nok ikke regjeringskrise. Jeg kan ta feil, bruker heldigvis ikke hatt, så må ikke spise noen på tirsdag. Hareide må bare, spakt og utydelig som vanlig, fremføre en moralsk tirade før han setter ett eller annet lite og lett møbel på plass. Stortinget har vært i skyttergravene noen dager nå. Frontene er tydelige. Det er synd det er lenge til neste valg.
Popcorn time
Hvem tjener mest på «debatten» i disse dager? Ikke Ap. Heller ikke FrP, selv om de har fått litt vind i seilene. Nei, den store vinneren er Resett. På fredag bikket de 46 000 delinger på Storyboard, før jeg la meg. 90 % takket være to artikler fra redaksjonen. Den ene om blomstene til Listhaug var uvanlig mye delt i seg selv. 12 000 eller der omkring. Men nesten 30 000 ganger ble PST-artikkelen til Lurås delt, der han avkler Arbeiderpartiet og til alt overmål har noen interessante opplysninger og argumenter (som ikke er spredd videre i MSM).
Det er oppsiktsvekkende. Resett slikket VG i ryggen på Storyboard hele kvelden. La meg se; det er en redaksjon på en håndfull vs. Norges største avis. Godt gjort! Flere og flere får tillit til Resett som nyhetsformidler. Rett og slett. I tider der det spys ut løgner og avvæpnende «argumenter» og Inga Marte Thorkildsen-smil, vet flere og flere hvor de skal gå. Det er tillit som bygges opp.
Liten anekdote til slutt. Tok morgenkaffen sammen med Thorkildsen. Facebooksiden hennes, altså Der var det blant annet bilder av barn i hijab som spilte musikk. De ble selvsagt hyllet. Jeg stusset litt over bildet, tullet et håndkle rundt hodet og grep etter gitaren. Dro en låt. Jo, det var som jeg trodde; ørene er viktig å ha med seg når man spiller musikk, og man hører definitivt bedre med ørene fri. Ja pustet lettere gjorde jeg òg, da jeg befridde meg fra tørkleet som lar Allah komme nærmere. Hen sa ingenting til meg.