Jeg hadde håpet at et landsmøte-rom fylt av mange titalls voksne, ansvarlige mennesker, ville gjenopprette balansen i et anstendighets-regnskap der bunnlinja lyser illevarslende ildrødt. Min naivitet kjenner visst ingen grenser, for slik gikk det ikke.
Det samme mennesket som i et bryllup, åpenlyst grep tak i flere menns kjønnsorganer mot deres vilje mens hun ropte at hun ville ha kar, for så i vitners nærvær å fullføre sitt forsett i en kornåker med en beruset unggutt, hvis alder hun ikke kunne være sikker på, ble gjenvalgt som Venstres leder under salver av … trampeklapp. Trampeklappen kom til tross for at hun nå, ti år etter, legger sten til byrden for unggutten ved å lyve om hendelsesforløpet og fremstille han som en overgriper, I tillegg foreligger det mistanke om at hun skal ha gjort forsøk på å diskreditere den unge mannens troverdighet. Venstres delegater synes visst allikevel at de har en alldeles eminent leder foran seg.
Overgriperadferd
Jeg har vært observatør i en del overgrepssaker i min tid og lyttet til overgripere som skylder på offeret, og som bruker samtlige, skitne triks i boka for å undergrave offerets troverdighet. Mer enn en gang har det virket til deres fordel og ført til nedsatt straff, ofte på tross av tekniske bevis. Jeg uroes av at en minister i den norske regjering utviser lignende adferd. Jeg uroes også av spørsmålet om hvordan hun kunne vite at gutten var over den seksuelle lavalder. Med mindre hun spurte gutten, er det mulig at alderen hans var et uavklart spørsmål, uten at det så ut til å påvirke hennes adferd i noen grad. Det kan være at det ikke manglet på vilje til å bryte loven ved å forgripe seg på et barn. Det mangler åpenbart ikke på vilje til å sverte den unge mannen, nå ti år etter.
Straffelovens paragraf 295, straffelovens paragraf 201 og Lov om skadeerstatning, paragraf 3-6 a
Kristin Spitznogle har pekt på straffelovens paragraf 295, antagelig i lys av at gutten har blitt fremstilt som ressurssvak. Det viser seg at han slett ikke er det, så den lovbestemmelsen kommer sannsynligvis ikke til anvendelse. Noe annet er det med straffelovens paragraf 201 som gir straff med bøter, eller inntil 1 års fengsel for den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende adferd i nærvær av, eller overfor noen som ikke har samtykket til det. I tillegg kan lov om skadeerstatning 3-6 a for krenkelse av en annens ærefølelse eller omdømme, komme til anvendelse. for den unge mannens del.
«Kvittér ut saken,» hilsen Abid Raja
Tilbake til Venstres landsmøte ble jeg igjen håpefull da Abid Raja gikk ut og oppfordret kulturministeren om å fortelle sin versjon av hva som skjedde. Endelig noen i politikken som vil ta tyren ved hornene, tenkte jeg – i omtrent to minutter – før jeg leste resten og ble skuffet. Rajas bekymring gikk på hvordan den dårlige mediehåndteringen av saken skader partiet. Ikke hvordan hans egen partileder skader den unge mannen, Venstre og politikken, i den rekkefølgen, først ved sin opptreden i bryllupet, og nå, ti år etter, ved å sverte han hun grep i skrittet og lokket med seg ut i en kornåker. Abid Raja tror partilederen kan bekrefte guttens versjon og slippe unna med resten. Kanskje han har rett for alt jeg vet, tatt trampeklappen som ble partilederen til del i betraktning.
Ingen hedersmennesker i sikte i maktens korridorer
Den eneste hedersmannen i denne saken sitter i Trøndelag, ærekrenket på det groveste av landets kulturminister, latterliggjort av et trampeklappende delegatkorps i Venstre, kastet under bussen av Norges statsminister og sveket av en samlet norsk presse. De betydelige psykiske belastningene den fatale avgjørelsen han som ung gutt tok i beruset tilstand om å bli med med en eldre dame ut i en kornåker har ført med seg for han personlig, hindret ikke han i å ta sin del av ansvaret og stå ved sitt løfte om ikke å skade kulturministeren ved å avsløre hva hun gjorde den dagen. Selv da kulturministeren fremstilte han som overgriper, avslo han tilbud om et betydelig pengebeløp for å snakke. Det er slikt hedersmennesker er laget av.
Jeg skulle ønske det fantes noen av dem i politikken og norsk presse også.