Siden august i fjor har 61 lærere i Oslo-skolen blitt gransket for krenking. Det kommer i tillegg til tilsynssaken mot lektor Simon Malkenes. En ny paragraf i opplæringsloven fra august i fjor senker terskelen for gransking og tilsynssaker mot lærere. Men den underliggende drivkraften er ideologisk og forankret i en forestilling om at dårlig oppførsel og kriminalitet skyldes forutgående overgrep fra de som (i praksis) oppfører seg bra.
Nettopp det høres kanskje absurd ut, men slik er en utbredt tankestrømning i akademiske kretser med utspring i marxistisk (og derfor politisk) tankegods: De privilegerte er overgripere, og de fattige og kriminelle er ofre. Alltid.
Overført til skolen blir det lærerne som er de privilegerte og elevene som er ofrene. Da må man bemektige elevene – og en fin måte er ved å gi dem retten til å klage på overgriperne (lærerne) fordi de, som elever, helt subjektivt føler seg krenket. Vi kjenner disse tendensene spesielt fra USA, men det har kommet til Europa også. Professor Jordan Peterson i Canada har blitt et symbol på motstanden mot dette.
Venstresidens «infiltrasjon»
Av ulike grunner har læreryrket vært spesielt attraktiv for venstresympatisører i Norge. Venstreorienterte verdier og ideologi har derfor blitt særlig forfektet i skoleverket. Og nå blir venstresidens offer-overgriper narrativ altså brukt mot lærerne selv. De har sådd frøene til eroderingen av sin egen autoritet ved å bemektige elevene på denne måten.
I sin naivitet skulle jo ikke bemektigelsen av de svake ha noen negative konsekvenser fordi alle mennesker egentlig er «gode». Sosialismens utgangspunkt er at det er undertrykkende systemer som skaper onde mennesker. Mennesket er født «godt», eller uten egenskaper, som et blankt ark som kan formes (slik sosialismen ønsker). I dette fundamentale menneskesynet står sosialismen i skarp kontrast til det konservative (og jødisk-kristne) utgangspunkt.
Kimer til håp
Det finnes imidlertid fortsatt mange bra, jordnære lærere i Norge. Og forhåpentlig vekkes bondevettet i stadig flere av dem når de ser at den utopien venstresiden har basert sin politikk på, spiller så voldsomt fallitt i Oslo-skolen.
Tiden for å ta et oppgjør med undergravingen av autoritet, er nå. Skoleverket er av de aller viktigste institusjonene vi har i Norge. Og skolene er spesielt viktig nå som den oppdragelsen mange nye landsmenn får hjemme er ytterst lite «norsk». Ja, den er til dels norsk-fiendtlig. Og den kraft og den aggresjon disse har med seg inn i skolene feier til side den tafatte, selvutslettende mennesketypen som sosialismen bringer frem. Det er ikke ydmykhet som læres i islam, det er kampinstinkt.
Under slike omstendigheter må lærerne kunne stå opp for seg selv uten å frykte for en inkvisisjon. Disse elevene er ikke bare uskyldige ofre. Mange av dem utnytter alle muligheter for å fremme sine egne interesser. Og hvis det kan gjøres ved å føle seg krenket, så føler man seg krenket.
Vi må få det virkelighetsfjerne tankegodset ut av norsk skole, ut av norsk forvaltning, ut av norsk politikk.
Det haster.