NRK-bygningen på Marienlyst i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

NRK er ingen nøytral kanal, og det å kalle seg en allmennkringkasting er en overdrivelse som de knapt tror på selv. Mediehuset har en politisk slagside og fra tidenes morgen har de vært styrt av en avdanket AP-politiker. Kulturministeren er selve generalforsamlingen og da passer det godt å få inn sine egne i styre og stell. De har igjen fylt opp stallen med de riktige meningene.

Dagens kringkastingssjef, Gjermund Eriksen, har tidligere vært rådgiver i SV, til gikk han over til AP for å få seg en karriere. Etter en tur innom Amedia kunne han smykke seg med tittelen NRK-sjef. Siden den gang har NRK blitt til det verre. De tar seg den frihet at de produserer overskriften først og lager nyheten etterpå.

Folk ser mindre på TV og for NRK sin del så begynner de yngste å bli grå i håret.

Ungdommen er trendsetterne, men ser nesten aldri på NRK. I dag bruker folk for det meste mobilen. TV har blitt et møbel som støver i hjørnet, et dyrt møbel. Da lisensen ble innført var det få som hadde råd til TV, mens det i dag er allemannseie. Lisensen har blitt en koppskatt og bryter da med prinsippet at en skal skattes etter evne.

Strømme-TV vokser

I fjor var det for første gang flere som så strømme-TV en vanlig dag enn de som leste papiravis. 37 prosent så filmer eller serier digitalt i løpet av et døgn i fjor, en økning fra 22 prosent året før. Tallene inkluderer gratis strømming som YouTube, betalt strømme-TV som Netflix og HBO og strømmet arkiv-TV.

Tradisjonell, lineær TV-titting har derimot en fallende kurve. Bare det siste året gikk andelen ned fra 67 til 62 prosent – mot rundt 80 prosent for noen få år siden. Ser vi bort fra de ivrigste TV-seere, nemlig de over 67 år, ligger andelen som daglig ser på lineær-TV nå på rundt 50 prosent, ifølge Norsk mediebarometer til Statistisk sentralbyrå.

NRK føler seg forpliktet til å ha en oppdragende rolle

Men noen ganger så ender det opp på ville veier. I debatten rundt hijab har de glidd mer over i ren aktivisme. En skulle nærmest tro at NRK motarbeidet kvinnesak, slik de holder på, at de ser på hijab som kvinnefrigjøring, og at den som går med hijab alltid gjør det av frie valg. NRK stiller gjerne opp som mikrofonstativ der de kan fortelle hvor respektløse nordmenn er, at vi ikke anerkjenner individets valg og at vi krenker en religion, og nå søker de også etter flere «flerkulturelle» journalister.

De lærte lite av klagestormen mot programmet «Faten tar valget», der Faten roser Jonas opp i skyene og brukte hele følelsesgalleriet på Siv som ikke hyllet hennes hijab. Klagene ble sendt inn til Kringkastingsrådet, men før de hadde behandlet dem så lagde NRK en nyhetssak om klagene. Der de la frem de verste eksemplene, selv om disse kun utgjorde en håndfull av de nær 6000 klagene som kom inn. Dette førte til at rådsmedlem Elin Ørjasæter trakk seg fra rådet, hun fant fremgangsmåten respektløs overfor klagerne.

Etter behandlingen ble klagene overlevert til studenter ved NTNU, og mange reagerte da de fikk en henvendelse på epost om å delta i en undersøkelse, et halvt år etterpå. En av de som hadde sendt inn klage sa følgende til Resett: «Kringkastingsrådet har altså delt kontaktinformasjonen til klagerne på dette programmet til noen tilfeldige studenter på NTNU. Kan dette være etisk forsvarlig av NRK?»

NRK er ikke en allmennkringkasting som tar sine seere på alvor. Resultatet ser vi, folk vender dem ryggen og de kommer ikke tilbake. De lojale seerne blir eldre og da er det bare spørsmål om tid før de blir borte. Med en slik negativ utvikling bør det være brukerne som selv betaler for tjenesten, ikke alle som har en TV.