Det er nesten så man skulle tro stortingspartiene har tenkt til å gi befolkningen en god latter. Norske politikere ser det som sin oppgave å hente inn skattekroner som de deretter avgjør hvordan skal fordeles på de mediene som de – politikerne – bestemmer at skal få del i dem. Det hele kles i det fine begrepet «mediemangfold».
Dette er i seg selv temmelig latterlig. Hvorfor ikke slippe mediene helt fri i dagens digitale og derfor «rimelige» tekniske rammebetingelser, eventuelt sørge for at de store plattformene som Google og Facebook ikke får lov til å manipulere og skyve innholdet i visse retninger?
Men det latterlige blir direkte komisk når vi ser at regjeringspartiene har Trine Skei Grande som representant og ansvarlig for mediepolitikken, og at Arbeiderpartiet har utpekt Trond Giske.
Begge disse har nylig vært gjenstand for medienes gravejournalistikk og er åpenbart ikke særlig interessert i en uavhengig, fri presse. Kulturminister Trine Skei Grande er i tillegg en utilslørt manipulator og har løyet til pressen mens hun har sittet som statsråd. Hun er rett og slett helt inhabil i mediepolitikken i Norge i og med at hun sitter på en løgn som når som helst kan velte henne, hvis bare de andre mediene hadde gjort jobben sin og fulgt opp skandalen med diskrediteringen av den gutten hun hadde sex med i en alder av 38 år.
«Giske møter Grande som ønsker stort medieforlik,» het det i NTB-meldingen som kom i dag. Vi la den umiddelbart ut på Resett. Norsk politikk er nå farlig nær å konkurrere med komiske-Ali i Bagdad og den britiske 1980-talls serien Ja vel, herr statsråd.