Norske humorprogram forandret seg med karikaturstriden. Å se på klipp fra NRK og TV2 før og etter 2006 er skremmende. Der det før var en skarp brodd og et vell av nesten utenkelige utsagn, er det i dag en tam og kuet humor med refleks, støtdemper og sykkelhjelm. Satiren skal ta samfunnet på alvor, stille de største problemene frem, og avkle dem. I dag gjør bare marginale humorister som Karine Haaland og Thomas Knarvik det.
Skillet mellom lav og høy forsvinner i latteren, som slik lager en verden i verden. Latteren utvisker, på en usynlig måte, makten og skillene som styrer den reelle verden. Om man ikke er rik, så kan man likevel le av de rike. Slik mente Mikhail Bakhtin at folket fant styrke i latteren i middelalderen og renessansen. På begynnelsen av årtusenet harselerte komikere som Otto Jespersen med alle. Karnevalet på torget var erstattet med TV. Ingen slapp unna. Ikke de kongelige, ikke de trygdede, ikke Ali Farah (ambulansesaken), og heller ikke islam.
Otto Jespersen: Til innvandrerne, 2002
«… Nå er det på tide at dere tør å slippe kona alene ned i vaskekjelleren uten slør. Og skulle hun være så uheldig at hun blir en halv time forsinket på grunn av at det er kø ved tørketrommelen så synes jeg likevel at hun skal få leve ut uka. … Og til dere innvandrerforeldre som låser inn døtrene deres fordi dere er redde for at vi nordmenn skal klå på dem mens dere venter på de ferske, flybårne fetterne fra Karachi: Hvor i hælvete har dere det fra at vi er interessert i å klå på damene deres? Ok, enkelte av oss synes kanskje at det kan friste med en kone som lydig legger seg i kurven under kjøkkenbordet når hun er ferdig med oppvasken, men ha en ting klinkende klart da; vi nordmenn tenner ikke på burka og bart! … Hvis dere skal ha et snev av håp om å gjenreise den tilliten som nå ligger totalt i ruiner, så kan dere jo begynne med å komme dere opp i Rådhustårnet og rope ut derfra, høyt og tydelig så alle hører det, at dere tar fullstendig avstand fra æresdrap, tvangsekteskap, omskjæring, hundedrap, narkotika, steining, konebrenning, piratdrosjevirksomhet, bridgevold, bloddoping og trippeldrap. Og kanskje det er på tide å bytte ut 11. september med 17. mai også?»
Det har gått 16 år siden monologen på TV2. Den virker utenkelig i dag. At den ble presentert i beste sendetid er helt utrolig. Og salen lo. Folket lo hjemme i sofaen. Vi tenkte annerledes. Jespersen har alltid vært kontroversiell og omdiskutert, men med slike monologer sto han for hovedstrømslatteren som majoriteten stilte seg bak og gjengav ved lunsjbordet dagen etter.
«Hva ligger egentlig i begrepet satire?» spør Verdikanalen Jespersen i et intervju. «Det er et forsøk på å få tatt rotta på de man ikke liker. … Satire handler om å få folk til å se ting med nye og friske øyne. Det er som en karikaturtegning, at du forsterker noen trekk og lager et vrengebilde, så vil du kanskje, i beste fall, få folk til å se saken i et nytt lys, men samtidig så er det en synsing fra min side. Det er jo et engasjement og en holdning i bunn,» svarer Jespersen.
Tonen er en ganske annen i dag, enn i 2002, når Jespersen oppsøker en moské for å «grille» en Yasin Adil om hvorvidt islam er klar til å ta over Norge. Adil svarer rolig, uten å le, at norske muslimer lever i tråd med norske verdier og holdninger. Norge fremmer mange av de samme verdiene som islam, mener han. Særlig morsom blir ikke samtalen. Brodden er ikke kvassere enn litt pludring om at nordmenn må dra til Sverige for å handle sprit når polet blir nedlagt som følge av at muslimene har tatt over. Så er det litt pølse- og kebabsnakk. Tiden og islam har spist opp Jespersens vidd og brodd. I dag er han tam og ufarlig.
Men så var også kritikk av islam noe helt annet for bare noen år siden. Hege Storhaug skrev i Dagbladet og andre store medier. Og før 2010 er det lite eller laber debatt i kommentarfeltet under artikler publisert på rights.no. Artikler som med sitt brennende innhold, i dag hadde vekket et stort engasjement. Det er noe som har skjedd. Venstresiden har brukt NRK og TV2 til å lage et bilde som mindre og mindre stemmer med virkeligheten.
Hva våger man å tenke om hvem som er høy og lav i Norge i dag? Hvem skal satiren skytes på? Kolonialismen snakket Ali Farah om i sitt berømte innlegg i Ny Tid. Jespersen gjorde da narr av ham med å referere til Norges eneste koloni: Dronning Mauds land, der Norge hersker over pingvinene. Siden muslimer er en minoritet, så er de sett på som lave, i hvert fall av venstresiden. Man skal ikke gjøre narr av svakere stilte. Og etter karikaturstriden og Charlie Hebdo, så er det ingen tvil om at det er livstruende farlig for forleggere, forfattere, redaktører og journalister å gjøre narr av Islam.
To av sesongene til Robert Stoltenbergs Borettslaget ble spilt inn før karikaturstriden. I programmet karikerte han blant annet den norskpakistanske familien Silmandar. Selv om humoren til Stoltenberg er mye lunere enn Jespersens, så var den likevel modigere før 2006. Når Stoltenberg viser familiefaren, som er lykkelig over et brev fra egen familie i London med ekteskapstilbud, så stotrer han i vei: «Nå har familien bestemt seg for at dem skal gifte seg med Fatima. Ikke hele familien da, det er bare guttungen. Og vi har blitt enig på pris og alt.» I påsken fikk vi på NRK se en Stoltenberg som gjorde narr av en fyllesyk prest. Greit det, men det er gjort før. Vi har kontroll på kristendommen, ikke på islam.
Islam er verdens sterkeste religion. Den er nesten like tallrik som kristendommen, men siden islam er vevd sammen med lovene i så mange land, og siden en urovekkende stor del av muslimer sympatiserer med tankene på at sharia skal styre over et lands sekulære lover, så er islam en ekstremt skummel maktfaktor. Kristendommen er for de fleste et kulturelt bakteppe i et sekularisert samfunn. Det er mer kraft i norske moskeer enn i norske kirker.
Derfor må islam gjøres narr av. Grundig, intelligent og ofte. Men hvem tør det i dag? Konsekvensene er utestengelse fra den kulturelle eliten. Bare det at Karine Haaland kunngjorde at hun stemte Frp fikk «venner» på Facebook til å slette og blokkere henne. Du skal være laget av «eik», som Kent Andersen sier, eller ha et levebrød bygget på din kontrovers, for å kunne stå i det. Mindre farlig blir det ikke. Men du får i alle fall ikke sparken fra 8-16 jobben.
Er det derfor det er så kjedelig satire i dag? Både Stoltenberg og Jespersen har jo sett islams negative sider før. Men er det SV-Eriksen, kringkastingssjefen, som har kneblet humoristene? Eller har komikerne forandret/utviklet seg i en frommere retning? I TV2 er Karianne Solbrække, som var sammen med terroristen Bhatti, nyhetsredaktør. Det er mulig du har et ord med i laget når du er sjef. Heldigvis er Eriksens åremål over neste år. Er det lov å håpe på tilsettelse av noen som slipper humoren fri, i stedet for å promotere hijab?