Britisk politi er ikke glad i Islamkritiker Tommy Robinson. REUTERS/Darren Staples

Tommy Robinson er en moderne helt. Fredag 25. mai ble han arrestert og satt i fengsel, alt i løpet av en time, for å rapportere om en grooming-gjeng som møtte i retten. Siste gang Robinson var i fengsel mistet han alle fortennene. Denne gangen kan det gå verre.

Det gir myndighetene blaffen i. Kanskje er det hans død de ønsker? Eller at han skal bli så redd for hva som kan skje innenfor murene at han gir opp sitt engasjement når han kommer ut, om 13 måneder.

Spissfindighetene i lovgivningen rundt at politiet kan fengsle en journalist som gjør jobben sin er laget av myndigheter som er mer opptatt av at sannheten ikke skal komme ut enn at virkelige forbrytere skal bli straffet. Robinson har også tidligere rapportert foran tinghus hvor voldtektsmenn må møte. Det gir ingen mening, men det er fordi han også før har stått opp for ytringsfriheten og uskyldige ofre, at myndighetene nå kan fengsle ham uten rettsak. Et øyeblikk er du på jobb. En time senere i en fengselscelle.

I England kan ikke bloggere og meningmann videreformidle nyheter om Robinson. Nettsider man lett kan finne i Norge er tatt ned i England. En twitring kan sende deg i fengsel. Det er sykt. Et samfunn på linje med Kina og andre diktaturer. Men dette er UK, som mange nordmenn har et slags kjærlighetsforhold til på grunn av filmer, musikk og fotball.

Robinsons kollegaer og venner frykter for livet hans i de mange ad hoc youtube meldingene de legger ut. De er tydelig i ubalanse, redde. Engelske fengsler er overfylte av muslimer som hater Tommy Robinson. Her er forresten navnene på de dømte voldtektsmennene som Robinson rapporterte om, noen med så mange som 20 voldtektsdommer: Amere Singh Daliwal, Raj Singh Barsran, Abdhul Reman, Nasarat Hussain, Irfan Ahmed, Zubair Ahmed, Mohammed Riswan Aslam, Mohammed Kammer, Mohammed Nahman, Hamsa Ali Sahlem.

Tommy Robinson startet English Defence League, men sluttet da han så at det tiltrakk voldelige mennesker. Han har et snakketøy og intellekt som har tatt ham helt til Oxford University, hvor han holdt en tale. I TV-show har han gang på gang sittet alene mot mobben. Han spør og spør: Hva har jeg sagt som er rasistisk? Ingen kan eller vil svare ham. For noen år siden forsøkte han en ekte og langvarig, forpliktende dialog med muslimer, som ble filmet på BBC. Men Robinson, som alltid søker sannheten, fant den ikke i det forsøket.

Han har jobbet for Rebell Media, men fant ut at han trivdes best alene. Likevel er ikke Robinson alene. Han har en enorm støtte. Det har flere storstilte og fredelige demonstrasjoner vist det siste året. Lørdag kl. 16:00, norsk tid, blir det en støttedemonstrasjon for ham ved Downing Street.

Lauren Southern kan ikke reise inn i England, det samme gjelder nordmannen Tore Rasmussen. Østerrikeren Martin Sellner ble arrestert før han fikk komme inn i landet og tale ved Speaker’s Corner. Robinson leste opp talen hans i stedet. De har mislikt ham lenge. Nå fikk de endelig tatt ham. Nå kan de brekke familiefaren. Nå kan de snu ryggen til når han blir torturert av de innsatte. Nå kan de la ham dø. Det minner om fengslene i gamle Sør-Afrika.

Tommy Robinson er en arbeiderklassehelt. Han følte islam på kroppen i nabolaget i Luton, der venner ble voldtatt. Det startet for ham en utrettelig kamp for sannheten. En som ikke blir satt pris på av myndighetene og mediene i England. Selv hadde jeg et negativt bilde av ham gjennom norske medier, men jeg gav ham en sjanse siden flere snakket om ham i kommentarfeltene. Han har imponert meg, og jeg har lært mye av ham. Jeg anbefaler alle å sette av litt tid til å høre hva Robinson vet om forholdene i England. Kanskje Oxfordavtalen er et godt utgangspunkt for dem som ikke kjenner ham.

England barrikaderer seg mot sannheten. Politiet bruker flere ressurser på å holde brysomme stemmer ute, enn å bryte opp faenskapen som foregår, beviselig og dømt, i deres eget land. Det er trist. Det er uforståelig. Det er skremmende. Et frittalende menneske som meg selv vurderer den planlagte Englandsreisen i sommer. Jeg er et menneske som kan komme til å si sannheten. Det er livsfarlig i England i 2018. Orwellsk er et uttrykk som går igjen på nettet om tilstandene i England, med allusjon til fremtidsromanen 1984. Bommet Orwell bare litt på årstallet?