Det var i 2016 at regjeringen Solberg besluttet å sende soldater for å støtte president Obamas selvmotsigende politikk i Syria. På uærlig vis bedyret statsminister Solberg, den gang forsvarsminister Eriksen Søreide og utenriksminister Brende at de styrkene de norske spesialsoldatene skulle trene bare skulle kjempe mot IS.
Men man trengte ikke være særlig godt informert for å forstå at det var Assad disse lokale styrkene var mest oppsatt på å ta. Og innen 2016 var allerede opposisjonen i Syria godt radikalisert på de fleste fronter. Det skulle mye til for at det ikke var tvilsom motivasjon hos de Norge trente. Undertegnede var blant kritikerne med blant annet dette innlegget i Aftenposten.
Obama-politikken i Syria var ikke særlig vellykket, men bra er det. For det å fjerne Assad-regimet fremsto aldri som særlig lurt. Hadde det ikke vært for opprøret i Syria, ville ikke IS blitt den trusselen det en gang var. Flere av terroraksjonene i Europa ville heller ikke skjedd.
Nå kommer det frem at det tidlig i 2017 var en «alvorlig hendelse» med de styrkene Norge trente, noe som gjorde at Forsvarsdepartementet besluttet å ta en pause i oppdraget. Vi kan jo bare gjette på hva den hendelsen gikk ut på. Det var neppe pent.
Heldigvis har ingen norske soldater blitt drept i den skarpe delen av oppdraget som ble avsluttet i oktober 2017. Men det de har etterlatt seg, er en god del syrere som med norsk hjelp har fått militær trening og våpen. Til Klassekampen har de norsktrente opprørerne selv bekreftet at de allerede har kjempet mot Assads styrker. Akkurat det Erna Solberg påsto at de ikke skulle gjøre.
Og nå som syrerne er på egen hånd, har Norge ingen kontroll på hva disse militsene bruker «kompetansen» til.
At det ville gå slik visste vi egentlig allerede i 2016, før oppdraget var i gang.
Men Obama ble nok fornøyd. Vel blåst, FD.