Linda Sarsour (nr. to fra høyre) sammen med Bob Bland, Carmen Perez, og Tamika D. Mallory under kvinnemarsjen "Power to the Polls" i Las Vegas 21. januar i år. Foto: Ethan Miller/Getty Images/AFP

I dag er det mange stemmer i ulike ekkokamre og noen i offentligheten som ikke redde for å si at venstresiden har sviktet når det gjelder å verne om de demokratiske verdiene som Vesten og Norge har opparbeidet seg. De mener at venstresiden rett og slett bøyer seg for ukultur og lukker øynene for grove overtramp mot likestilling, likeverd og ytringsfrihet. Dette skaper naturligvis en fremvekst av høyrepopulisme, og nasjonalisme. Når de innfødte føler at deres hverdag blir ufrivillig endret, tyr de til motstand for å unngå disse endringene. De skal kjempe for nasjonalstaten, fedrelandet skal beskyttes mot fare. Her finner folk sammen i en felles fiende.

Venstresiden har ikke bare sviktet her hjemme, men også internasjonale stemmer som Ayaan Hirsi Ali. Hun har brutt med islam og kjemper daglig mot kjønnslemlestelse av jenter, hijab og islamsk kvinneundertrykkelse. Hun står for frihetsidealer Vesten kan kjenne seg igjen i.

Hennes støtte til Charlie Hebdo og til hennes avdøde venn og filmregissør Theo Van Gogh har kostet Hirsi Ali plass i det gode selskap. Van Gogh ble drept av en islamist på åpen gate for å ha laget en kortfilm med Hirsi Ali om kvinneundertrykkelse.

Hun har som resultatet av denne kortfilmen og sin islamkritikk fått massive drapstrusler, og må ha 24 timers politibeskyttelse. Hun er hatet av mange muslimske kvinner, og de er nøler ikke med å mobilisere seg for å demonstrere mot hennes islamkritikk og lage anti-islamkritikk-kampanjer. Uten indoktrinering hadde disse kvinnene forstått at det er nettopp Hirsi Ali som ønsker å befri dem fra undertrykking, og ikke Sarsour.

Linda Sarsour er en annen prominent figur i den vestlige islamdebatten. Hun promoterer hijab, sharialover, latterliggjør kvinner som Hirsi Ali og går med et plagg som tråkker på vestlige verdier. Hun blir hyllet som den ultimate feministen, frihetsforkjemperen og aktivisten som representerer godhet, toleranse og mangfold. Hun går selvsagt fritt rundt og får lov til å stemple alle som kritiserer islam som rasister og høyreekstremister. Jo flere angrep på høyresiden, jo mer hyllest får hun.

Forskjellen mellom disse to er synlig, men kun en av dem er omfavnet av den muslimske verden og venstresiden. Hvorfor har venstresiden sviktet Ex-muslims og islamkritikere? Mange fra venstresiden ser ut til å ha et slags Stockholmsyndrom, som de selv ikke klarer å erkjenne. Her er fienden islamkritikere som ødelegger deres illusjon og relasjon til islam.

Demonstrasjoner for kvinneundertrykkende plagg, forsvar av politisk islam og berøringsangst er en farlig kombinasjon som potensielt kan bli demokratiets fall. Når vi lenger ikke kan ytre oss negativt om en religion fordi noen påberoper seg å være en allerede stigmatisert minoritet, vil vi miste retten til å leve et sekulært liv.

Vi har ingen vansker med å kritisere og latterliggjøre kristendommen, men islam ser ut til å være skånet for latterliggjøring. Kanskje har det med de massive truslene islamister kommer med mot Vesten når kritikk rettes mot profeten eller islam, og kanskje har det med Vestens toleransegrense, som ser ut til å være umåtelig lang.

Jeg støtter ikke noen ytterpunkter, og mener at vi ikke trenger å ty til ytterpunktene for å finne løsning, men forstår samtidig at Europa nå har en fremvekst av høyrepopulisme og nasjonalisme. Når politikere ikke har klart å beskytte befolkningen mot politisk islam, tar nå befolkningen ansvar for egne liv og kjemper imot.