Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Når vår statsminister ønsker en «mindre konfliktorientert og mer saklig debatt», røper hun seg alvorlig ved å legge bånd på Sylvi Listhaug og vår alles ytringsfrihet. Det tyder på at vi trenger en ny statsminister, som ikke er seg «trygghetssøkende» på en unødvendig, ja, nærmest demonstrativt venstreorientert måte. Dette er mine ord, men de er inspirert av et innlegg av Øyvind Thuestad på Document med tittelen «Sylvi nekter å stå skolerett for Erna og Aftenposten». Ingen grunn til det.

Nå også du Erna… når et av våre største problemer i Norge nettopp er ensidige konforme aviser som ikke rapporterer sannheten, men indoktrinerer oss ideologisk med sin forvrenging av nyhetsbildet. Helt likt NRK forøvrig, som menings-monopolistisk kontribuerer til landets og demokratiets ødeleggelse.

Ta en titt på Sverige og se hvilken ulykke en konform politikk der har ført til. Hvilken fremtid venter dem, og oss, om frontlinjen svikter? Malmø, tidligere fremhevet som «fremtidsbyen», er ifølge svensk politimann: «Folk forstår ikke hvor ille det er».

Under overskriften «Hovedproblemet er innvandring, Erna» omtalte jeg dette på Resett nylig. Dersom du ikke evner å beskytte oss og fedrelandet, samt en fri og egalitær fremtid gjennom handling, kan vi bedre forstå hvorfor du fortalte den britiske statsministeren i London nylig at du misliker uro og forandring i verden. Nå er det slik at det å lede til landets beste er enhver statsministers første og uredde plikt, selve ditt mandat.

Da blir det feil, heller enn å konfrontere, å svike viktige verdier og ta avstand fra et moderat sannhets-vitne som Sylvi Listhaug, folkets favoritt til tross for riksmedienes ensidige, intense og stygge hetsing. Umusikalsk Erna. Det er venstresidens demagogiske definisjonsmakt som forsøpler debattklimaet i Norge, ikke politikere med integritet, som Listhaug. Erna, dine rådgivere synes ikke å ha fått med seg stemningen i landet.

Høyre om, Erna, før det er for sent. Enten det, eller vik plass til en person med presis Sylvis kvaliteter, en som ikke forsøker å holde med alle, og derfor ikke med noen… La det bli uro, la det bli forandring – eksakt hva flertallet forventer. Ikke mer globalisme, ikke «kaste mer penger» på allslags fånyttes; det er ikke medisin, det er bensin på bålet. Regjeringen ser dessverre ut til å være uten gjennomføringskraft når det gjelder opprydding i problemer på en rekke politikkområder. Så, om din regjering sprekker, er det pragmatisk helt greit og bedre nå enn senere, min ærbødige påstand.

Den norske skuten har altfor lenge drevet for vær og vind uten mål og mening, altså nasjonal mening, helt siden folket to ganger stemte «Nei» til å bli internasjonalt og udemokratisk overstyrt. Folkets røst ble ikke respektert, og fremdeles, gjennom folkeavstemning hverken spørres, ei heller høres av regjeringen.

Historikeren Finn Olstad skrev i en artikkel i Klassekampen at «politikk og statsstyring holder i økende grad på å gli tilbake i hendene på privilegerte eliter.» Som årsak nevnte han «det tradisjonelle partisystemets forvitring». Demokratiske prosesser blir satt til side, og et byråkratisk maktapparat, et embedsvelde, overtar mer og mer.

Politikkområder overtas av interessegrupper (NGO`er), såkalte eksperter og media, mens partiene og deres ledere spiller stolleken heller enn å konfrontere de reelle problemene. De er mest opptatt av å overleve som karrierepolitikere og parti. I det private næringsliv fører slikt til konkurs, til tilintetgjørelse – hvilket er presis hva som truer nasjonen nå.

Ta en titt på Europa, et helt kontinent synes på vei til borgerkrig, alle bortsett fra de landene som ikke lar seg undertvinge. Jeg tok selv feil den gang mht. EU medlemskap, men ser nå at vi hadde greid oss langt bedre med handelsavtaler, eller, om nødvendig helt uten, enn å være knyttet til EU-masten, et byråkratisk synkende skip med mann og hus. Til den britiske statsministeren anbefalte du det europeiske regulerte fellesskapet. Men til dine velgere nekter du å gjøre opp bestikket, hvilke fordeler og ulemper har vi av å være knuget under førerskapet til Angela Merkel og hennes hensynsløse like? Ikke engang selvforsvar greier de uten USA- avhengighet, det av venstresiden stort sett forhatte USA. Sosialistene synes oss kanskje heller underlagt Putin? Eller det fredelige islam? Hvor står regjeringen?

Vi har ikke for mye debatt, Erna, faktisk har vi en prekær mangel på offentlige, frimodige og ærlige talerstoler. Derfor, merkelig og verst, du er kommet ut på den anti-demokratiske og den anti-nasjonale venstreliberale, feile siden.