EUs nye innvandringsplan får blandet mottakelse. Men stats- og regjeringssjefene forsvarer hestehandelen.
– Det er altfor tidlig å snakke om noen suksess, sa EUs president Donald Tusk da han møtte pressen etter unionens to dager lange toppmøte i Brussel.
– Vi klarte å nå enighet mellom stats- og regjeringssjefene. Men det er faktisk den enkle delen, sammenlignet med det som venter oss når vi skal begynne å gjennomføre dette på bakken, sa han.
EU-toppene forhandlet til klokka 4.30 natt til fredag for å få enigheten på plass. Diskusjonene var preget av steile fronter og dyp uenighet.
Avtalen går ut på at EU-land i fellesskap skal ta ansvar for flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet og settes i land på europeisk side.
Tanken er at EU skal opprette et nettverk av sentre i medlemsland langs middelhavskysten. Der skal det gjøres en første siling av menneskene som ankommer. I etterkant vil en del av disse bli omfordelt til andre medlemsland for videre oppfølging.
Men det skal være fullstendig frivillig å delta i innsatsen. Det var et ufravikelig krav fra dypt skeptiske medlemsland i øst.
I tillegg skal EU vurdere mulighetene for å utvikle et system for samarbeid med land i Nord-Afrika.
Det EU håper på der, er et samarbeid med FN og nordafrikanske land om mottakssentre for flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet, men som så føres tilbake til afrikansk side før de rekker å nå fram til europeisk havn.
EU lover å hente ut kvoteflyktninger fra disse leirene. Men også her skal deltakelse være fullt ut frivillig fra EU-landenes side.
Hjelpeorganisasjoner ser med dyp skepsis på planene.
– EUs medlemsland løper vekk fra sitt ansvar for å redde liv. I stedet henvises sårbare mennesker til fangenskap i Libya eller drukningsdøden i Middelhavet, sier Karline Kleijer i Leger Uten Grenser (MSF).
– De gjør dette i full bevissthet om den ekstreme volden og overgrepene flyktninger og migranter utsettes for i Libya, sier hun.
Kleijer viser til at tusener av flyktninger og migranter allerede er brakt tilbake til Libya etter å ha blitt plukket opp i Middelhavet av den libyske kystvakten.
Der holdes de fanget i interneringsleirer under forhold som Leger Uten Grenser beskriver som umenneskelige.
Men EU-toppene forsvarer avtalen.
– Folk skal ikke krysse Middelhavet. For å si det litt hardt: De skal bli i Afrika. Kommer de ut på vannet, skal de tilbake, sa Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen.
Et viktig skritt i riktig retning, oppsummerte Tysklands statsminister Angela Merkel.
– Men som dere kan forestille dere, inntok ulike medlemsland svært forskjellige posisjoner, sa hun.
Italia gikk hardt ut på møtet og krevde langt mer hjelp fra andre EU-land. Men flere sentraleuropeiske ledere strittet imot.
Etter møtet tok Sveriges statsminister Stefan Löfven et krast oppgjør med holdningene. Noen av EUs ledere viser ingen genuin interesse for felles løsninger, mente han.
– Disse lederne har ingenting imot i å få penger fra EUs hjelpefond, sa Löfven.
– Men når det handler om å komme til enighet om utfordringer som berører oss alle, er ikke interessen like stor. Dette er et reelt problem for EU, sa han.
(©NTB)