Ja dere leste rett, Helge Lurås har sendt søknad, og vi venter spent på resultatet. Det er velkjent hva de fleste der mener om den «blekka» og Helges egen krasse kritikk. Han blir sett på som en rebell, en høyreekstrem populist. Med rasistiske synspunkt, en nasjonalist de vil bli kvitt. En rebell inn i det hellige brorskap?
Morgenbladet har allerede svart i sin artikkel med å kline en tomat i tryne på Lurås på bladets framside. Artikkelen starter med å skrive noen hundre ord om Ku Klux Klan, «rasister», fascister, nazister, jihadister, høyreekstreme og AKP-ml og hvordan de ble «håndtert» i fortiden og hva konsekvensene var. Men ikke et ord om søknaden til Lurås ble nevnt. Selv om det ligger klart hva de mener.
Klassekampen blir angrepet for å legitimere Resett, Helge Lurås og hans meningsfeller. Men Klassekampen har satt døren på gløtt. Document.no er allerede tatt inn i varmen, om enn med store protester. Og Grete Gaulin i Globalt Perspektiv gikk hardt ut mot avgjørelsen i Kampanje og skrev bl.a. «uverdig knefall» fra Norsk Redaktørforening. Hun mener også at ytringsfriheten har vært misforstått i Norge i alle år.
Vi husker jo alle MDG politikeren Eivind Trædal på Dagsnytt 18. Der han gikk ut av sitt gode skinn for å rettferdiggjøre sin kritikk mot Resett og Document.no. Og dette er nok gjengse meninger i MSM og hos de fleste medlemmene i Redaktørforeningen.
Men er det å være rebell en grunn for å bli ekskludert? En som står opp og står imot og skriver det ingen andre tør. Om man leser Redaktørforeningen sine vedtekter for å bli medlem, så er svaret nei. Der finnes det ikke hjemmel for å ekskludere Resett og Helge Lurås. Men vel vitende om antall disputter, kranglevorne redaktører og den gjengse oppfatningen av hvilken avis Resett er, så ligger nok meningene utenpå når saken skal opp for høring.
Journalistenes høyborg, Redaktørforeningen og PFU, er vaktbikkjene for å holde den norske presse på rett spor. Det var i alle fall det man skulle tro. Ja, at journalister og pressen formidlet sannheten. Uten politisk slagside.
Men vi som leser og følger med, ser sørgelig det motsatte. «Det står i avisen, da er det sant», er en vits som for lengst er utslitt. Og avisene bærer preg av vinklinger som passer deres egen agenda, politisk eller på annen måte. Sist da VGs journalist måtte rette en artikkel om Trump ikke bare en, men tre ganger. For det vedkommende skriver er «fake news».
Vi får bare håpe at Redaktørforeningen ikke gjør seg selv til latter. Ved å ekskludere Herr Lurås. For en ting som er sikkert. Vi trenger et mangfold i vår presse. Både for og imot. Rebellen bør få plass, og så får vi se hvem som påvirkes mest av hvem.