
Av og til er det ekstra morsomt å være kommentator. I dag er en slik dag. Først var det morsomt fordi redaktør Lurås sa noe ganske selvsagt: Når en fregatt til over 4 milliarder kroner kolliderer med et tankskip som man blir varslet om via radio, og hvor også den påfølgende redningsoperasjonen fremstår som klossete, så må det granskning til.
Ikke kun en granskning av dette konkrete tilfellet, men også av det systemet som forsvaret er blitt. Et av de feltene man må vurdere er hvilke konsekvenser satsningen på kvinner har fått for forsvarsevnen. Alle er av den oppfatning av at dette har økt forsvarsevnen. Da burde de jo ikke være så engstelige for at man ser på dette?
Dernest er det morsomt fordi ingen hisser seg opp over at en fregatt kolliderer, litt svinn må oljelandet-Norge regne med, men når en redaktør antyder at det er forskjell på menn og kvinner, da koker aggresjonen over.
Lurås’ poeng, ganske banalt og selvsagt, er at blindflekker som man ikke våger å granske, de må granskes når ulykker skjer. Vi må gjerne mene at kvinner øker forsvarsevnen, men virkeligheten vil vise om den virkelig gjør det.
Ganske selvsagt.
Ekstra morsomt blir det fordi alskens bedrevitere kaster seg på med ironisering og latterliggjøring av Resetts redaktør, intet er tydeligvis mer latterlig enn en mann som mener at forskjellen mellom menn og kvinner kan ha også negative konsekvenser for en organisasjons effektivitet.
Sven Egil Omdal, Aftenbladets spesialist på 911-konspirasjoner, mener at når vi ikke kan klandre muslimene, så klandrer Resett kvinnene. Hanne Bjurstrøm, diskrimineringsombudet som mente det var greit for menn å ikke håndhilse på kvinner, mener at dette var bunn og lavmål av Lurås. Bare han nå slutter å håndhilse på kvinner, så vil han få likestillingspoeng av henne, angivelig.
Dernest ruller kontreadmiral Nils Andreas Stensønes frem det av marinens kanoner som ikke ligger på havets bunn, og forteller Aftenposten at det er: «Vår grunnsolide overbevisning at kvinner gjør Sjøforsvaret bedre.»
Så vet vi hvordan hans aftenbønn lyder.
Man skulle tro at sjefen for Sjøforsvaret hadde viktigere ting å gjøre enn å kommentere i avisene når mye tyder på at både omdømmet og forsvarsevnen vår har forlist under hans kommando, men trolig er admiralen nok av en taktiker til at han gjerne flytter oppmerksomheten vekk fra hans egen ledelse, og heller angriper Lurås.
Cato den eldre finner frem teskjeen, og repeterer budskapet til Lurås, slik at alle ekspertkommentatorene kan hisse seg opp enda en gang: Vi har et forsvar som er ekstremt opptatt av å øke kvinneandelen. Det er et historisk sett enormt eksperiment, og først den dagen vi kommer i krig vet vi virkelig om alle entusiastene har rett. Inntil den dag så burde man være åpen om at det kanskje ikke bare har positive konsekvenser.
For øvrig så ser Cato den eldre frem til at kontreadmiralen stiller opp i kvinneklassen i strandvolleyball. Skal det være likt, så får det være likt der også. For det er vel ikke kun i forsvaret at både menn og kvinner gjør alt bedre alltid?
Forøvrig mener jeg at asylinstituttet bør avskaffes, og pengestøtten til trossamfunn avsluttes.