FrPs innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim mener at norske medier og journalister har en egeninteresse av å sette debatten om FNs Global Compact for Migration på dagsorden. I et intervju med Resett oppgir FrP-politikeren at manglende medialt fokus på avtalen har medført at folk flest ikke har kjennskap til den.
Resett rapporterte tidligere i november at Solberg-regjeringen besluttet å underskrive FNs omstridte migrasjonsavtale, som en rekke andre vestlige land, deriblant Østerrike, Sveits og USA, samt en rekke østeuropeiske land, har erklært at de ikke ønsker å være med på. Også Australia har uttrykket sterk motvilje.
Resett har i samarbeid med Sentio fått utført en meningsmåling som viser at kun 15 prosent av den norske befolkningen i det hele tatt kjenner til GCM. FrPs innvandringspolitiske talsmann, Jon Engen-Helgheim sier til Resett at det er medial oppmerksomhet som er avgjørende for befolkningens kjennskap til politiske saker.
– Vi i FrP er jo grunnleggende uenig med Regjeringens avgjørelse, og har tatt dissens. Vi mener jo at det ikke er blitt gjort en god nok jobb med utarbeidelsen av avtalen eller prosessen rundt. Det er først og fremst avtalens innehold vi har fokusert på. Det er sjelden man har en kommunikasjonsstrategi i slike saker. Man er altså prisgitt mediene, og hva mediene finner interessant å skrive om. Vi har ikke merket noen stor interesse fra mediene, bortsett fra noen få hederlige unntak, sier stortingsrepresentanten.
Ifølge Helgheim har andre saker overskygget GCM, og i tillegg skorter det på medial interesse.
– Vi har forsøkt å komme til mer enn vi har, men vi merker at det ikke alltid er interesse, og noen ganger er det andre saker som overskygger. Nå har det vært en kombinasjon, andre saker har overskygget GCM i mediene, og journalistene er ikke interessert i problematikken, sier han.
Helgheim mener at denne saken bør være av mye større interesse for mediene å granske nøyere, ettersom avtalen vil kunne får en direkte innvirkning på norsk pressefrihet.
– Jeg mener jo at dette er en sak som mediene bør ha en egeninteresse av å kaste seg over. Det finnes punkter i avtalen som har direkte innvirkning på pressefriheten. Det er mange diffuse punkter i avtalen. Et av de mest konkrete punktene går på hvordan myndighetene skal tilrettelegge for ønsket kommunikasjon i migrasjonsspørsmål. Den tar til orde for at myndigheter skal lære opp mediene i «etisk fremstilling». Dette er et kjempeproblem som jeg ikke begriper at de ikke kaster seg over, sier politikeren, og legger til:
– Jeg har spurt noen journalister om de noen gang har blitt drillet i spesifikke politiske problemstillinger, og det hadde de selvfølgelig ikke. Det er dette denne avtalen åpner for nå, og det er et stort tilbakeskritt for pressefriheten.
Helgheim advarer for at dette punktet, som omhandler medienes dekning av migrasjonen, vil kunne innebære et tilbakeskritt for den frie debatten rundt innvandringen.
– Nå har vi de siste årene hatt en positiv utvikling når det kommer til å debattere innvandring i Norge. Dette punktet vil innebære en snuoperasjon. I avtalen nevnes det at man ikke skal støtte «intolerante» krefter. Men hvem bestemmer hvem som er intolerant? Mine meninger vil jo kunne anses som intolerante fra et innvandringsliberalt perspektiv. Det er et kjempeproblem, og det går på pressefriheten løs. Mediene bør protestere.
– Hvorfor er ikke mediene interessert?
– En grunn kan være at avtalen ikke blir behandlet i Stortinget. Det er nok mange avtaler som underskrives som aldri nevnes i mediene, så det er ikke så veldig spesielt. Men med tanke på hvordan vi i FrP ser på de mulige konsekvensene skulle vi hatt en mye større debatt, sier Helgheim avslutningsvis.