Den 13. november annonserte Solberg-regjeringen at Norge skulle underskrive UN Global Compact for Migration (FNs migrasjonsplattform eller «migrasjonspakt»). FrP varslet dissens i regjeringen. I går kunne Resett rapportere at hele 85 % av nordmenn ikke kjenner til denne avtalen som Norge nå skal underskrive. Nå kommer det frem at Utenriksdepartementet har hatt en aktiv rolle i den avtaleteksten som skal vedtas.
Forhandlingene om en global migrasjonsplattform ble avsluttet i juli 2018. Plattformen skal vedtas på en FN-konferanse i Marokko, 10. og 11. desember 2018 og det skjer ved akklamasjon. De landene som ikke ønsker å underskrive, er ikke ventet å møte opp, sier kilder i UD til Resett. Det formelle vedtaket skjer i FNs Generalforsamling i begynnelsen av 2019, og da er det ventet at land som USA, Østerrike, Ungarn, Australia, Tsjekkia og andre vil stemme mot.
Etter det Resett får opplyst, spilte norske representanter fra Utenriksdepartementet en «fremtredende rolle» i forhandlingene, og var en aktiv forslagsstiller. De norske posisjonene beskrives som en kombinasjon av «defensive» og «offensive». Det vil si at Norge både søkte begrensninger på migranters rettigheter, men også på en del forhandlingsområder var en pådriver for økte rettigheter. Det gjelder spesielt «klimaflyktningers» rettigheter, samt vektleggingen av menneskerettigheter som en basis for plattformen.
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) vil få en fremtredende rolle i gjennomføringen av FNs migrasjonsplattform. I går kom også meldingen om at Norge øker støtten til IOM med 15 millioner kroner.
Et eget migrasjonsnettverk settes opp i regi av IOM. «International Migration Review Forum» som skal møtes hvert fjerde år, første gang i 2022. En annen struktur tilknyttet migrasjonsplattformen kalles Global Forum on Migration and Development (GFMD) og vil møtes hvert år.