Det var «hviske-leken» og «håndsopprekning», som var Erna Solbergs strategi for ikke å få omtale rundt FNs migrasjonspakt. I løpet av inneværende måned er det meningen at en eller annen regjeringsutnevnt person på vegne av det norske folk undertegner FNs migrasjonspakt, som 85 prosent av det norske folk ikke kjenner til.
Heller ikke politikere på Stortinget har til nå vært veldig inne i saken, fordi den hittil ikke har vært tatt til behandling på Stortinget (skrevet 6. desember 2018 formiddag).
Det er ikke unaturlig at dette med FNs migrasjonspakt ikke har vært noen stor debattsak annet enn i NRK i forrige uke, fordi norsk presse atter en gang har sovet i timen, og det er stilt veldig få kritiske spørsmål også denne gang. Skeptikerne mener avtalen kan få enormtstore konsekvenser for Norge og andre vestlige land for all fremtid.
Alternative medier åpnet opp
Det er i de alternative mediene at FNs migrasjonspakt er belyst og omtalt.
Sakene fra Resett er delt på Facebook og andre steder tusenvis av ganger. Folk får informasjon, som de store mediahusene lar gå under radaren. Erna Solberg, som åpenbart har som mål å bli «verdensmester på området migrasjon» skriver på sin blogg www.erna.no:
«Alle de nordiske landene, samt nære samarbeidsland som Tyskland og Storbritannia vil slutte seg til plattformen.»
Erna Solberg forteller at det å skrive under FN-pakten innbefatter katastrofelandene Tyskland og Sverige, som ikke lenger er i stand til å håndtere flyktning- og migrasjonsstrømmene og har «no-go-soner» i egne land. At det er noe å sammenligne seg med, virker helt fjernt.
Storbritannia er heller ikke akkurat noe spesielt godt eksempel på vellykket integrering og innvandring, med områder der sharialover praktiseres.
Sveits, USA, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Israel og Ungarn alle sagt nei til pakten. Hvorfor ikke like greit slå følge med disse landene?
At de store mediahusene ikke stiller spørsmål ved dette med å undertegne FN-pakten i større grad, når så vidt mange land sier nei, er mye mer enn underlig. At dette er galskap har medier som Resett satt fingeren på.
Sover seg inn i sensur
De store mediehusene engasjerer seg veldig lite i FN-pakten selv om ordlyden i pakten berører dem direkte. Pressen skal nemlig instrueres i hvordan de skal skrive om migrasjon, flyktninger og innvandring, og det står ordrett i FN-pakten.
Sant å si minner jo dette om «Sovjet-tiden», der politikerne styrte hva avisene i det tidligere Sovjetunionen skrev.
At det kun er Norsk Redaktørforenings «litt slappe» uttalelse i sammenhengen, og ikke en massiv fordømmelse fra pressens side, kan man bare undres over. Dog er det jo slik at norsk presse «får mat fra Statens hånd» i den forstand at momsfritak og annen pressestøtte representerer rundt to milliarder årlig, samt at NRK får atskillig milliarder fra samme hånd.
Også TV2 henter penger fra samme statskasse, og det er kanskje av økonomiske årsaker at de nevnte «ikke biter hånden som mater dem»? At dette er uheldige forbindelser er ikke nødvendig å poengtere ytterligere.
Politisk teater
Erna Solberg ser ut til å ha håpet på, at FN-pakten skulle «skli under radaren» og at den skulle kunne undertegnes i all stillhet med «hviskeleken». En håndsopprekning blant statsrådene viste at Høyre og Venstre hadde flere hender enn FrP. Sistnevnte tok «uformell dissens».
På grunn av de alternative medienes omtale, enkelte FrP-politikeres utspill og aktivitet i sosiale medier kom en pressemelding fra Utenriksdepartementet onsdag denne uka:
– I lys av den politiske diskusjonen om FNs migrasjonsplattform ønsker regjeringen, før avstemningen i FNs hovedforsamling 19. desember, å gi en kort redegjørelse for Stortinget, opplyser UD.
Det er utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) som skal stå for orienteringen, og her ligger det ikke umiddelbart an til noen avstemning på Stortinget på noen som helst måte.
Med tanke på hvor mange stortingspolitikere som er travle med komitéreiser og andre oppgaver utenfor stortingssalen er det ikke sikkert Ine Eriksen Søreide får særlig stort publikum på det som ser ut til å være kort varsel.
Kanskje er det også hele meningen, at det skal dukke opp så få stortingspolitikere som mulig, framfor at FN-pakten legges fram som en egen sak til avstemning, eventuelt folkeavstemning. Om det kommer opp et forslag fra FrP eller andre til votering over FN-pakten gjenstår å se, og da vil partiene kunne flagge sitt ståsted. De øvrige politikerne fra partier som Arbeiderpartiet, SV, Rødt, KrF og De Grønne har alle forholdt seg rolig. De ønsker trolig at denne pakten skal underskrives og har latt Høyre ta støyten.
I realiteten blir dette «et politisk teater», der hovedtyngden av de som sitter på Stortinget per i dag ønsker seg denne FN-pakten om migrasjon, og der en behandling av saken på Stortinget primært gjennomføres for å kunne så tvil om regjeringens kompetanse, mer enn hva innholdet i FN-pakten kan føre til for Norge i kommende generasjoner.