Lederen for det sørafrikanske kommunistiske partiet  Economic Freedom Fighters (EFF), Julius Malema. Foto: AFP PHOTO / GULSHAN KHAN

Parlamentet i Sør–Afrika har nylig vedtatt en lov som gjør det mulig å konfiskere hvite bønders eiendom – uten økonomisk kompensasjon – allerede i 2019.

Loven er presset gjennom parlamentet av bl.a. ANC og EFF – en marxistisk politisk bevegelse som ledes av ekstremisten Julius Malema. Malema er kjent for å synge sanger om å drepe boere, og i et famøst intervju sier han:

− Vi har ikke argumentert for at alle hvite skal drepes, i hvert fall ikke nå. Men jeg kan ikke gi noen garantier for fremtiden.

Når intervjueren sjokkert spør om ikke Malema forstår at mange vil reagere på slike antydninger om folkemord, svarer Malema foraktelig: – Cry Babies. Hvis du tror dette er fake news, kan du se et lite minutt av intervjuet her:

 

Åpenbar rasistisk politikk møter nesten ingen motstand
Det er nesten komisk hvor lite oppmerksomhet den åpenbare rasistiske politikken får internasjonalt. Det handler altså om en politikk som stjeler verdier fra mennesker på grunn av hudfarge, og fordeler verdiene til andre mennesker med en annen hudfarge. Det er minst like ille som apartheid, og kan ikke rettferdiggjøres uten postmoderne identitetspolitikk og marxistiske idéer om «sosial rettferdighet».

Målet synes ikke å være at svarte skal bli rikere, men at hvite skal bli like fattige. Utjevning betyr ikke å løfte underklassen, men å knuse middelklassen. Dette er beslektede tanker som hva globalisme er i makroperspektiv: Fattige land skal ikke bli så mye rikere, men rike og velfungerende land må ødelegges for enhver pris. Derfor får vi slike ødeleggende politiske dekreter som f.eks. FNs migrasjonspakt.

Ber Trump om hjelp
De hvite i Sør–Afrika er i en så desperat situasjon at enkelte har bedt Donald Trump om hjelp. Trump har via sosiale medier vist en viss sympati, og har bedt Pompeo om å følge nøye med på utviklingen. Ellers er viljen til å ta imot hvite flyktninger svært lav, med Russland og Australia som hederlig unntak. Men selv i Australia er dette et omstridt tema.

Det er også krefter i det hvite miljøet som ønsker en egen stat, for på den måten å kunne videreføre sin livsstil. Det er på sin plass å minne om at en stor andel av hvite i Sør–Afrika er fra familier som har vært i landet siden 1600–tallet. Mens et stort flertall av svarte er relativt nyankomne. Selv under apartheid var innvandringen til Sør–Afrika stor: Situasjonen i store deler av Afrika var (og er) så katastrofal at selv ikke raseskillepolitikken skremte potensielle immigranter.

Historien gjentar seg
Sør–Afrika står foran en økonomisk katastrofe, og alt som skjer i Sør–Afrika har skjedd tidligere. Zimbabwe var tidligere storeksportør av jordbruksprodukter. Men etter at alle hvite farmere enten ble drept eller mistet sine eiendommer, klarer ikke det vanstyrte landet å fø sin egen befolkning. Mugabe er nå ute, og nye krefter forsøker å lokke farmere tilbake. Men de har lært at å være en hvit minoritet i vanstyrte afrikanske land er intet annet enn hodeløs gambling.

Vi bør følge nøye med på utviklingen i Sør–Afrika. Dette kan godt være en beskrivelse av vår egen fremtid, når vi om relativt kort tid – hvis dagens migrasjonspolitikk videreføres – vil bli en minoritet i vårt eget land. Som jeg har skrevet om tidligere: Hvem vil da ta vare på våre rettigheter?