Gunnar Stavrum sjefsredaktør i Nettavisen. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Nylig ble det kjent at Nettavisen fjerner muligheten til å kommentere egne artikler med umiddelbar virkning, med begrunnelse i at kommentarfeltene «ikke tilfører noe positivt» i debatten. De kunne like gjerne ha bedt egne lesere om å begynne å lese Resett i stedet. 

annonse

Sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen har tidligere beklaget seg over lekkasjer til Resett, Document og HRS. Denne lekkasjen vil fort kunne sementeres nå. Er det noe disse leserne later til å forakte, så er det nettopp medier som skjermer seg selv fra publikums «ubeleilige» meningsytringer.

Riktignok skal Nettavisen erstatte kommentarfeltene med det som Medier24 omtaler som «et nytt teknologisk system». Vi vet imidlertid ikke hva dette vil innebære, og det gjør jammen ikke Gunnar Stavrum heller. Vi venter i spenning. 

Alt vi vet nå er at den tiden da man kunne kommentere Nettavisens nyhetssaker spesifikt er en saga blott. Det er nok til å avskrive Nettavisen som et medium for de som også vil ha høyrevridde og konservative standpunkter og innfallsvinkler. For hvem er det som står opp for retten til å ytre seg i våre dager, mot den kvelende politiske korrektheten? Det er de som leser Resett og andre nye medier. Det er de som, om de vet det selv eller ikke, gjerne omfavner konservatisme eller klassisk liberalisme i mange politiske spørsmål.

Ytringsfrihet handler om å kunne ytre sin mening, uansett om den er politisk korrekt eller ikke. Så er det så klart opp til Nettavisen, som en privat bedrift, om de ønsker å praktisere ytringsfrihet i sine spalter eller ikke. 

Nyhetsredaktør Erik Stephansen hevder at Nettavisen har kjempet for ytringsfriheten gjennom tidene. Det kan godt være. Men hvorfor har man da plutselig valgt å overgi denne kampen? Ifølge redaktørene handler det om ytringer som angivelig ikke bidrar til noe positivt, eller sagt på en annen måte; ytringer som ikke bidrar til det som ofte blir kalt «anstendig debatt».

Det er her Stavrum og Stephansen bommer grovt. Vi har ikke ytringsfrihet for at debatten skal foregå på en viss måte. Vi debatterer ikke for at det skal være hyggelig, eller med et formål om at debatten skal passe inn i rammer basert på en vilkårlig definisjon av hva en «god debatt» er. Vi har ikke frie debatter fordi vi vil oppnå noe spesifikt, alle har vi ulike meninger og mål. Vi har det fordi friheten til å ytre det man mener er en verdi i seg selv.

Friheten gjør det mulig for folk å være seg selv. Lar man folk uttrykke sine tanker og frustrasjoner fritt, så kan man heller ikke forvente at folk vil uttrykke seg akkurat slik medietoppene ønsker. I en fri debatt vil det kunne gå en kule varmt, og det vil ikke alltid være produktivt, anstendig eller føre noen vei. Men det spiller ingen rolle. Ytringsfriheten er helt grunnleggende for vårt demokrati. Økt ytringsfrihet gir økte muligheter til å sparke oppover og kritisere overmakten. 

Det er opp til hvert enkelt medium om man ønsker å praktisere denne friheten, når vi nå har muligheten og teknologien til å tilby den til våre lesere. Og for Resett er det et enkelt valg å ta. 

Man skal ikke underslå verdien av å kunne kommentere nyheter og kommentarartikler direkte. Å kunne si sin mening i en spesifikk sak, i direkte tilknytning til den aktuelle artikkelen, er noe annet enn å debattere i et eller annet forum. Kommentarfeltene blir jo lest nesten like flittig som artiklene som kommenteres. Det er klart det har en betydning.

Kommentarfeltene tar tempen på noen av de dypeste frustrasjonene hos folk. Visst, i blant forekommer det ytringer som kanskje ikke er så veloverveide, men det sinnet eller frustrasjonen har ikke kommet fra ingen steder. Dessuten er det prisen å betale for frihet. At ikke alt bare er solsikker, regnbuer og Hubba Bubba hele tiden. Med redusert ytringsfrihet blir det vanskeligere å ta tempen på bekymringene fra virkeligheten.

Så kjære Nettavisen, gi oss deres frustrerte og avmektige, og deres uønskede masser som lengter etter å ytre seg fritt. Vi i Resett står klare til å ta dem imot med åpne armer. 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.