I forbindelse med en elitedebatt på Litteraturhuset der Mímir Kristjánsson klager over kulturelitens makt, får han svar på tiltale fra fagmedarbeider Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk.
Les også: Klassekampen advarer regjeringen, mener man får «veldig mye igjen» for pressestøtten
– Kan Kristjánsson misbruke makten sin? Ja, det kan han. For eksempel ved å gi sine egne bøker uforholdsmessig stor omtale i Klassekampen, skriver Olsen i bransjeorganet Medier24.
– Og hva er galt med det? En god del. Blant annet er det i strid med – i alle fall intensjonen bak – to punkter i Vær Varsom-plakaten. Der står det:
Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter.
Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.
Les også: Pressestøtte: en «NAV-ordning» for medie-Norge
– Når Klassekampen intervjuer Kristjánsson om bøkene hans, er han i en dobbeltrolle – nyhetssjef og intervjuobjekt – selv om andre har bestemt at han skal intervjues.
– Andre forfattere kan ikke gi seg selv to sider i avisa. Når nyhetssjefen skriver om sine egne bøker, utnytter han stillingen til å oppnå private fordeler: Omtale gir salg, skriver fagmedarbeider Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk.
Les også: Resett sammenlignes med IS i Klassekampen. Det får være grenser
Resett kontaktet Mímir Kristjánsson for en kommentar, men han henviste til ansvarlig redaktør Mari Skurdal.
– Vi har valgt å også dekke bøker skrevet av egne journalister, dersom vi finner dem interessante. Mímir Kristjánsson har ikke selv tatt beslutninger om dekning, men spilt inn til oss på vanlig vis. Bøkene hans har ofte vært interessante og truffet mediebildet godt, derav dekningen, sier hun til Resett.