Illustrasjonsfoto: AP Photo/David Goldman
annonse

Vestlige medier kritiseres fra flere hold for å publisere ubekreftede påstander. Også i Norge finnes en utpreget, venstrevridd partiskhet, skal vi tro mediekritikeren George Gooding.

annonse

I et meningsinnlegg i National Review skriver redaktør Charles C. W. Cooke om løgner og overdrivelser i amerikanske medier, og om manglende kildekritikk og impulskontroll hos amerikanske journalister. 

annonse

I innlegget beklager Cooke seg over trenden med medier som hiver seg på en historie med hårreisende skildringer, som så blir rapportert om i flere medier, og får konsekvenser for de involverte, før historien blir avslørt som en falsk nyhet. 

Pålitelighet

Redaktøren fremholder at pålitelighet ikke bare betyr at man går ut og beklager når man har gjort feil.

annonse
annonse

– På et tidspunkt betyr det å lære, å tilpasse seg, og å forandre ens tilnærmelse. Det er ikke tilfeldig at pressens feil alle går i retning av ett politisk narrativ. Det kommer ikke av ingenting at ingen av de ledende figurene later til å være kapable til å «vente å se», når subjektet er dette presidentskapet, skriver Cooke. 

Han uttrykker seg kritisk overfor president Donald Trump, som han mener har et «vaklevorent forhold til sannheten». Likevel påpeker han at Trump aldri noensinne har  «angrepet den frie pressen», som noen har hevdet. 

– Han har ikke – aldri noen gang – «angrepet den frie pressen». Snarere har han gjentatte ganger – og noen ganger på en dum måte – kritisert pressekorpset. Forskjellen mellom disse to handlingene er som forskjellen mellom en dårlig kunstkritiker som slakter et maleri i en tekst, og en dårlig kunstkritiker som slakter et maleri med en motorsag, skriver Cooke.

annonse
Reklame

Les også: Amerikanske venstremedier sier opp journalister en masse

Hets og trusler 

Den manglende kildekritikken, og tilbøyeligheten til å publisere ufullstendige eller falske nyheter basert på politisert journalistikk, ble nylig demonstrert da amerikansk presse, med norske medier på slep, hevdet at en gruppe katolske skolebarn fra Kentucky hadde trakassert og hånet en urfolksaktivist i Washington DC, basert på en video av opptrinnet.

Senere ble det slått fast, etter at flere videoer ble delt på nettet, at det i virkeligheten var de katolske skoleelevene som ble trakassert med rasistiske tilrop fra en gruppe afroamerikanske aktivister, hvorpå en urfolksaktivist gikk imellom for å prøve å roe ned situasjonen. 

I flere gammelmedier ble det hevdet at de katolske skolebarna slang rasistiske bemerkninger til afroamerikanerne, og ba dem om å «dra tilbake til Afrika». Det finnes imidlertid ingen dekning for disse påstandene, som også VG og Aftenposten publiserte. Barna sang skolesanger. I ettertid har barna blitt utsatt for omfattende hets, trakassering og trusler, som følge av den falske nyhetssaken.

Ukritisk kopiering

Men det er ikke bare amerikansk presse som er bitt av basillen. I hvert fall ikke om man skal tro den amerikanske kommentatoren og dataingeniøren George Gooding, som er bosatt i Norge. Han forteller Resett at disse tendensene er å observere i norske medier også.

– Jeg flyttet til Norge i 2001, og det tok meg ikke lang tid å skjønne hvem pressen hadde piggene ute for, for å si det slik. Frp er helt klart pressens fiende, og det kommer veldig tydelig frem. Men nå med Frp i regjering, så har dette i økende grad gått utover alle med forbindelser til regjeringen, i Høyre, Venstre og KrF, sier Gooding.

Han mener å ha sett et skifte i hvordan pressen behandler KrF etter at partiet gikk inn i Solberg-regjeringen.

– Jeg har tidligere notert meg hvor rart det har vært at pressen har vært så «snille» med KrF gjennom årene, til tross for at de verdimessig er på linje med Republikanerne i USA, som pressen jo har piggene ute etter å ta hele tiden, med propaganda direkte overført fra amerikanske medier.

– Men nå etter at KrF valgte side, og valgte å gå inn i regjering med Frp, så ser vi tydelig at denne motviljen til å kritisere KrF har falt i grus, slår Gooding fast.

Les også: Trump-tilhengere fremstilt som mobbere i falsk nyhetssak i VG og Aftenposten

Politisk krig

Han mener å se en klar forskjell på hvordan pressen har behandlet Knut Arild Hareide, og hvordan man nå behandler Kjell Ingolf Ropstad. Dette til tross for at Hareide er like restriktiv i sitt syn på abort.

– Iveren etter å grave opp dritt på Ropstad er påfallende, noe de aldri gjorde med Hareide. Hareide var jo deres mann på innsiden av det borgerlige samarbeidet, han kunne de sette opp mot Listhaug og andre, påpeker Gooding. 

Mediekritikeren mener å være vitne til at venstrevridde krefter ønsker å gjøre med Frp, som man har gjort med SD i Sverige.

– Jeg ser dette som tegn på at det pågår en total politisk krig mot en regjering som inkluderer Frp, og at vi har en venstreside som ivrer for å gjennomføre det samme i Norge som etablissementet i Sverige har gjort mot SD, sier Gooding.

Fiksering ved Trump

– Hvordan vil du beskrive dekningen av USA, og av president Donald Trump?

–  Det er helt utrolig hvor mange bagateller man har blåst veldig opp om Trump. Det finnes ingen negativ sak om Republikanerne som er for liten for at norske journalister kopierer dem fra venstrevridde amerikanske medier, som de oftest gjør helt ukritisk. Dekningen av Trump er en manisk kopi av trenden i USA. Forbehold finnes omtrent ikke. Det virker som norske journalister er litt godtroende hva gjelder kilder fra USA, og at de ikke skjønner at det er svært partiske vinklinger som brukes der borte, spesielt i de mediene de henter sine saker fra, sier Gooding.

Han forteller videre at han har forsøkt å ta dette opp i PFU.

– Jeg har forsøkt å ta dette opp i PFU, i forbindelse med en sak i Aftenposten for en del år siden, der PFU konkluderte med at Aftenposten ikke kunne kritiseres. De hadde tross alt ukritisk kopiert det som sto i utenlandske aviser, til tross for at primærkildedokumenter i saken fantes på nett og enkelt kunne sjekkes, for å dementere påstandene disse kom med.

Les også: Den robotiserte, konforme hop gjort til latter av en internettmeme (NPC)

Forbehold sløyfes

Gooding mener at PFU med dette implisitt kommuniserer at man ikke forventer at norske journalister skal dobbeltsjekke påstander fra etablerte, utenlandske medier, også når det lar seg gjøre raskt.

– La oss si at BuzzFeed publiserer noe, så slenger alle andre seg på. Alle skal ha en del av den sensasjonelle nyheten. Ingen av dem vet om den er sann. Ingen av dem kan bekrefte den uavhengig av denne ene kilden. Påstanden går verden rundt, forbehold er sløyfet, og innen påstanden har blitt dementert, så tror alle på den allerede, fordi de har hørt om den overalt. Dette gjør oss sårbare for desinformasjon fra for eksempel Russland, advarer mediekritikeren, og spør så retorisk:

– Hvordan er dette annerledes enn at uetterrettelige blogger publiserer påstander, og at disse så verserer rundt på nettet?

Konspirasjonsteorier på venstresiden

Tilliten til pressen vil ytterligere svekkes, dersom det ikke fremkommer bevis for at det har vært noen sammensvergelse mellom Donald Trump og Russland, mener Gooding. Denne ubekreftede konspirasjonsteorien har tatt mye plass i venstrevridde, amerikanske medier siden valget av president Trump. Gooding forteller at det finnes indikasjoner på at denne påstanden om russisk innblanding i seg selv er et stykke desinformasjon, fra nettopp Russland.

– Dersom man ikke finner bevis for en sammensvergelse mellom Trump og Russland, så kommer dette systemet til å falle sammen som et korthus, og troverdigheten til pressen får seg en ytterligere knekk. Det finnes tegn til at Russland selv har vært med på å lure Demokratene, FBI og andre til å tro på denne konspirasjonsteorien, sier Gooding.

Nesten samtlige i pressen ser ut til å kun være interessert i å bekrefte konspirasjonsteorien, enn å lete etter svakheter ved påstandene, konstaterer den amerikanske kommentatoren.

– Det finnes omtrent ingen i pressen som forsøker å pirke hull i denne teorien om Trump og Russland, alle prøver å bekrefte den. De har prøvd i to år og har fortsatt ikke funnet noe konkret bevis.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.