I en uttalelse til Resett bedyrer Statens vegvesen at Hålogålandsbrua i Nordland er trygg å kjøre over.
Onsdag rapporterte Resett om oppsiktvekkende funn på den splitter nye Hålogalandsbrua ved Narvik i Nordland. I 12 av 344 bolter, som holder de bærende kablene i broen på plass, er det funnet svakheter. I tillegg er det oppdaget brudd i en kabelsko.
Funnene ble omtalt i en sak av NRK Nordland, og en representant fra Statens vegvesen slo fast overfor statskanalen at man ville stenge broen, dersom man oppdaget flere brudd.
En sivilingeniør med inngående kunnskaper på området har fortalt Resett at han selv ikke ville ha kjørt over den splitter nye broen. Eksperten konstaterte at han aldri tidligere hadde sett lignende på en så ny brokonstruksjon i Norge. Alle boltene man har funnet svakheter ved er lokalisert i samme kammer, noe som i verste fall kan bety at 13 kabler mangler bæreevne.
– Hadde det vært noe slitent og gammelt, så hadde jeg skjønt det. Når det er så nytt, så er det urovekkende, fortalte sivilingeniøren.
Hengebroen er bygget av det kinesiske selskapet Sichuan Road and Bridge Group (SRBG), og består av prefabrikerte moduler fra hele verden. Kun sementen og betongen er norsk.
Les også: NRK vil at folk skal fly mindre – får kraftig motbør i kommentarfeltene
Hevder broen er trygt
Statens vegvesen bedyrer på sin side at det er trygt å kjøre på den nybygde broen. Avdelingsdirektør Stein Johnny Johansen ved forvaltningsorganets prosjektavdeling forteller Resett at broen er bygget i henhold til gjeldende regler.
– Broen er trygg. Den er bygget i henhold til prosjektering, krav i håndbøker, og norske og internasjonale standarder for denne type broer, sier Johansen.
På Hålogalandsbrua har man valgt å sette opp A-formede tårn, i stedet for de H-formede tårnene som brukes på slike hengebroer overalt ellers i Norge. Dette vil, ifølge sivilingeniøren Resett snakket med i forbindelse med onsdagens sak, gi en mindre stabil bro.
Avdelingslederen i Statens vegvesen er uenig i denne slutningen fra Resetts ekspertkilde, og insisterer på at broen er stabil. Han forteller at A-tårnene ble valgt ved en designkonkurranse som løp ved prosjektets begynnelse.
– Det var en konkurranse på design i starten av prosjektet, og løsningen med A-tårn ble valgt, sier Johansen.
– Vil ikke den løsningen som er valgt gi svingninger og ustabilitet?
– Dette gir en slankere konstruksjon, som likevel er svært stabil.
Svært uvanlig
Johansen vedgår imidlertid at det er «svært uvanlig» at boltene svikter, slik de har gjort på Hålogalandsbrua.
– Er det normalt at innfestningen til bærekabler svikter?
– Nei, det er svært uvanlig.
Avdelingslederen understreker at man har ført kontroll med produksjonen av delene.
– Boltene er produsert i Kina, i likhet med en god del av de andre delene til broen. Vi har hatt kontrollpersonell til stede på de ulike produksjonsstedene, stort sett gjennom hele produksjonsprosessen. De angjeldende boltene er også kontrollert, og det ble foretatt stikkprøvetester av ferdige bolter på stedet, før de ble sendt til Norge, sier Johansen.
Les også: Økende motstand mot veisalting: Ødelegger sykler, biler og miljø
Bilaterale forbindelser
Det er blitt reist spekulasjoner om at anbudet på Hålogalandsbrua ble gitt til kinesiske SRBG, fordi man fra Norges side har ønsket å normalisere forholdet til Kina, etter utdelingen av Nobels fredspris til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiao Bo i 2010.
Prisutdelingen vekket sterke reaksjoner i Beijing, og i 2011 ble det rapportert om total kollaps i norsk lakseeksport til Kina. Nå, etter at kineserne har fått bygge bro i Nord-Norge, har eksporten igjen skutt fart. I januar 2018 kunne SSB rapportere om en åttedobling i månedens lakseeksport til Kina, sammenlignet med samme måned året før.
Avdelingsleder Johansen i Statens vegvesen avviser imidlertid spekulasjonene, og hevder at forvaltningsorganet aldri foretar slike vurderinger i sine anbudsprosesser.
– Statens vegvesen gjør ingen slike vurderinger. Vi forholder oss til regelverk for offentlige anskaffelser, sier han.
Hålogålandsbrua i Nordland ble åpnet for trafikk 9. desember, etter to års forsinkelser.