Har folk glemt at William Nygaard vingler om ytringsfrihet?

William Nygaard er nyslått styreleder, for et av Norsk PEN styrt fond for ytringsfrihet. Fondet står mektig frem med milliondonasjoner fra norske forlag, mediekonsern, privatpersoner og aviser.

For bare fem år siden ble Nygaard, da som leder av PEN – også en organisasjon for ytringsfrihet – bedt om å gå fra sitt verv. Og det av egne forfattere.

En viss type mennesker tar hverken hint eller klare beskjeder hvis de kan komme seg unna med «makten» i behold. Å bli kastet fra makten, særlig i fremskreden alder, vil la deg bli kjent med et tomt rom du må fylle med egen moral og skaperkraft. Da er det nok mer forlokkende å bli sittende på toppen, med en unnskyldning som er akkurat så tung at den står med stetten på det høye cocktailbordet.

Det var slik Nygaard kom seg unna i 2014, da Handkedebatten raste. Samme dag som han ble «skadeskutt» av en kronikk i VG kom Nygaard med et motsvar som fikk uttalelsene hans til å stå sånn tålelig oppreist. Om man har vært på fylla. Han måtte bare lire av seg en tirade med kvasifilosofiske ornamenter i samme avis. Men han la seg flat. Prøvde seg med floskelen: Jeg uttalte meg som privatperson. Men han gikk selvsagt ikke av som leder.

Nygaard har i ettertid har dømt Sylvi Listhaug hardt på sin facebook-konto. Nærmere rasist og fascist enn det Nygaard beskrev henne som er det er umulig å komme. Noen lærer aldri. Og jeg snakker ikke om Listhaug.

Historien om Nygaards patetiske U-sving.
Peter Handke, en av de betydeligste nålevende, tyskskrivende forfattere, ble tildelt Ibsenprisen i 2014. Handke tok en observerende rolle i beskrivelsene av krigene, historiene bak dem og den etniske rensingen i det gamle Jugoslavia. Det er et ENORMT felt å forstå.
Handke talte i Milosevic’s begravelse. Av den norske kultureliten ble han for det alene utstøtt. Handlingen var nok. De ville ikke høre på hva han sa. Hvilken holdning han hadde i sine tekster, bøker og taler. Nygaard selv hadde ikke lest noen av bøkene hans, likevel tok han sterk avstand og fordømte at forfatteren fikk Ibsenprisen.

Da Handke kom til Norge for å motta prisen, som han senere, muligens i protest, betalte tilbake til den norske stat, ble han møtt med fornærmelser i medier og demonstrasjoner i gatene. Den norske pressen var ikke fasetert, for å si det mildt. De var på samme lag som Nygaard. De så en skurk og en skur; Handke og Milosevic. Nygaard kunne prosedere med juryen i silkeskjortelommen.

Det snur

Men så snur det. Den norske forleggeren til Handke, Karl Ove Knausgård, skriver en bitende og sylskarp kronikk med helt klare spørsmål til Nygaard. Spørsmål Nygaard ikke kan besvare. Og det må Knausgård ha visst. Han kler Nygaard naken, får ham til å innrømme å ikke ha lest noe av forfatteren Handke, som han fordømmer på det sterkeste. Knausgård ber med tydelighet Nygaard gå av som leder i PEN.

– Så William Nygaard, styreleder i PEN: nøyaktig hvilke uttalelser av Peter Handke er det som ligger utenfor ytringsfrihetens grenser? Helt konkret? Hva er det som ikke noe menneske skal kunne få ytre? Som leder av en organisasjon som forsvarer ytringsfriheten, er det å sette grense for den en ytterst alvorlig ting. Det bør begrunnes, og begrunnelsen bør være eksepsjonell god og presis og konkret. Hvis ikke det kommer, bør Nygaard vurdere å gå av som leder for PEN, for Peter Handke er forfatter, som William Nygaard er satt til å forsvare ytringsfriheten for. Hva har Peter Handke uttalt, som ikke skal være lov å uttale?

Nygaard forsøker å komme seg unna med å snakke om et møte med Handke på teaterkafeen. Jojo. Dette skriver han samme dag som Knausgård myrder ham som tenkende person. Men han beklager. Han har tapt. Og det mot Knausgård som ble verdenskjent på Aschehougs søsterforlag Oktober. Her er det penger og anerkjennelse å tape for Aschehoug-mannen Nygaard.

Knausgård støttes
Siden kommer noen av Norges mest kjente forfattere på banen og er enige med Knausgård. Jon Fosse, Dag Solstad og Erlend Loe. Også Dagbladet, som i 2019 er på lag med Nygaards nye fond, snur. De tar selvsagt forbehold. Men de snur. Knausgård har rett. En av klanen sto opp. Så ble resten usikre. Det er et ord på tungen min pa-pa-pate-patetisk!

Mange kjenner Knausgård bare som en ekstremt selvutleverende erkjennelsesforfatter. Men det er et annet talent i ham som offentligheten i alt for liten grad har måttet sparre mot. Det viste han som forlegger for Handke. Også i feministdebatten i Sverige satte han de gale svenskene på plass, kalte dem (enøyde) kykloper. Knausgård kan på sitt beste være mann og en penn samlet i samme blekkblod. En som ingenting har å tape. Han sto opp for virkelig ytringsfrihet, forsvarte sin forfatters rett til å skrive fritt om kontroversielle temaer.

De smålige samles i «skjønn» enighet
Det interessante er at murringen fra kollegaene til Knausgård ikke var nok. Bokbransjen er nåløyet og forfatterne er kameler. Det lille nåløyet er dog sterkt subsidiert av den lite språkkyndige og totalt kunstukyndige staten. Kommer du innenfor, så kommer du også inn i bibliotekenes innkjøpsordning, kan bli oversetter eller konsulent. Så Nygaard holdt stand ved cocktailbordet. Han hadde lært å balansere i stammekrigen. Slik sto de som trengte ham klar til å holde ham oppe på vei ut av partyet. Det ble med de små «liksomprotestene».

Nygaard blir forsøkt drept som norsk forlegger for Sataniske vers (oversettere i andre land døde), men er mukk stille i 2005 da Muhammed-tegningene blir publisert. Men i 2011 er han positiv til en utgivelse av Muhammed-tegninger. Så står han imot ytringsfriheten til en størrelse som Handke i 2014. Får en rapp på drinkglasset av Knausgård, vet at han ikke kan komme seg unna. Beklager. Går videre. Hvem er du William Nygaard?

YFO og fremtiden
I 2019 er Nygaard leder for et ytringsfrihetsfond som er backet av hele etablissementet i Norge. Samtidig gir Fritt ord smuler til virkelig kontroversielle stemmer som Nina Karin Monsen og Fjordmann i ny og ne, sikkert for å riste sitt støvete teppe fri for en debatt de ikke vil ha på eget kontor. Inn i den «virkelige» varmen kommer ikke utskuddene som av og til får det frie ordet i stipend.

Går det an å fyre opp en ny peis?
Til slutt vil jeg forsiktig rose den prosessen Ytringsfrihetsforbundet (YFO) har igangsatt. Bjørn Nistad og Karine Haaland er etter mitt ringe syn svært verdige stipendvinnere. Det går ikke an å argumentere imot at de skulle få stipend. Men summene er for lave. Jeg vil tro YFO går forsiktig ut med gode begrunnelser. (Kanskje de ikke ennå er anerkjent av staten – men gir stipender på grunnlag av støttemedlemmer?) Men skal stemmene som får stipender få alburom er 15 000 dessverre bare et par-tre strømregninger i dagens Norge. Stipendene til de etablerte meningsytrerne er ofte tidobbelt så store.

Misunnelse er en muggsopp som har spredd seg i det etablerte «søker-Norge» Når noe nytt nå startes av YFO er det bra at kommentarfeltet står åpent for folks meninger om tildelingene. En forsiktig tilnærming er nok smart, på mange måter. Og et bredt nedslagsfelt med mange tildelinger, slik det synes som det blir, er noe min ringe stemme igjen bifaller. Spørsmålene er mange. De blir nok kommentert, rost og kritisert grundig!

YFO forlag
Er vi i startgropen av noe? Kan man på sikt utgi skjønnlitteratur og sakprosa på YFO forlag? Kan YFO bli større enn Nygaards fond? 2100 medlemmer gir litt over to millioner i året. Styrkeforholdet mellom Nygaards fond (12.5 millioner) og YFO ligner MSM vs «alternative» medier. Men om det er alt de etablerte hadde, så taper de på sikt. Jeg tror at den dimensjonen de første av YFOs prisvinnerne har – forfattere med sak og satire som våpen, er et element som vil berike den «alternative» bevegelsen, som må bruke ressursene der de treffer flest og tyngst.

Forfatteren Ole Asbjørn Ness var i samtale med meg overbevist om at romanen var det beste stedet å debattere kontroversielle tema som islam. Der må mothaker komme inn i den første tanken. Da må man lese alt som står der for å forstå hele tanken. Slik William Nygaard ikke gjorde i det hele tatt med Handke.

YFOs neste stipend
Herved har Mumler gitt sitt innspill til fordelingen av neste stipend i YFO. Vi må ha en skjønnlitterær forfatter på paletten. Også Resettkronikør og forfatter Else Berit Kristiansen viser mot og kløkt med sine innlegg om grooming. Det er sikkert flere der ute? Det er gladnyhet og smil når YFO gir stipend til virkelig annerledes tenkende. Så langt er YFO uklanderlige i sin atferd.

Det er ikke Wiliam Nygaard.

Ytringsfrihetsforbundet vil trolig tidligst motta overføringer fra staten for registrerte medlemmer høsten 2020. Vår evne til å støtte medlemmer og verdige mottakere av stipender vil derfor være avhengig av medlemskontingent og støtte fra velvillige borgere frem til den tid.

For å bidra til stipendordningen eller på annen måte støtte vårt arbeid, kan man gjøre det ved å bruke Vipps 549112. Man kan også betale til kontonummer: 1506.18.14806. Andre betalingsmåter finner man her.

YFO ønsker også nye medlemmer velkommen. Innmelding kan gjøres her.