Sigrid Bonde Tusvik har et noe spesielt forhold til kritikk. Hun tar det så ille opp å bli kritisert i Resett og av Sylvi Listhaug, at hun tror at vi hater henne.
Onsdag kunne Resett rapportere om at komiker Sigrid Bonde Tusvik, under sin podcast med Lisa Tønne, kalte Resetts skribenter for «folket som bor i sluket i Norge». Utsagnet vitner om en arroganse og ovenfra-og-ned-holdninger som symptomatiske for den radikale feminismen, som har infisert etablissementet. Tusviks beskjed til Resett er tydelig: «Jeg er bedre enn dere. Jeg er en del av kultureliten.»
Det er ikke å forvente av Tusvik at hun skal like å bli kritisert i Resett. Det er ikke å vente at hun skal besvare kritikken vår, at hun skal svare på om hun er ansvarlig for trusler mot Listhaug, eller at hun skal si seg enig i noe vi har sagt. At Tusvik snakker stygt om Resett er forventet, og det hever ikke så mye som et øyenbryn hos undertegnede.
Men beskyldninger om hat virker ganske malplasserte. Likevel er det nettopp denne typen anklager som er gjennomgående i Tusviks utspill mot Resett og Sylvi Listhaug i den siste podcasten. Vi hater angivelig Sigrid Bonde Tusvik.
Kanskje er det også å forvente at man vil bli beskyldt for hat, når man kritiserer krenkede feministiske komikere. Men det er likefullt en grov overdrivelse av det som har skjedd. Det vitner om en sensitivitet og et overutviklet følelsesliv som også er typisk for de vestlige feministene, og som de mer enn gjerne drar inn i debatten.
Det er ikke slik at kritikken mot Tusvik bunner i hat. Mange har vært tydelige i sin kritikk av hennes standpunkter, og noen har kritisert hennes ferdigheter som komiker, men det har aldri vært snakk om å hate.
Hvorfor tåler man kritikk av sine utspill så dårlig at man er nødt til å få seg selv til å høres ut som et offer for hat?
Vi hater deg ikke, Sigrid Bonde Tusvik. Vi er uenige med deg i at det er greit å beskylde Listhaug for å være personlig ansvarlig for drapstrusler sendt din vei, av helt andre mennesker. Vi er uenige med deg i at kjønn er viktigere enn talent, og at kvinnelige komikere skal utdeles priser, bare fordi de er kvinner. Også kritiserer vi deg når du sammenligner norsk abortlovgivning med den ekstreme mannssjåvinismen i HBO-serien «the Handmaids Tale». Hvordan i alle dager får du dette til bli hat?
Kanskje er det enklere å komme med beskyldninger om hat enn det er å komme denne kritikken i møte, og faktisk fremføre noen motargumenter. Det er i alle fall ironisk å bli beskyldt for hat av en som beskriver sine meningsmotstandere som «folk i sluket» og «folk med svekkede evner». Hvem er det egentlig som hater hvem her?