Saken om den pågrepne, utviste iraneren i Sarpsborg blottlegger norske myndigheters mangelfulle oppfølgning av egne vedtak. Utvisning må få umiddelbar konsekvens.
Når man leser slike saker, der det hevdes at en utvist person ikke har blitt uttransportert fordi han angivelig ikke samarbeider, er det lett å få hakeslepp over hvor tafatte vi er her i Norge.
Denne mannen har vært utvisningsdømt siden 2009, altså i omtrent 10 år. At han, som én eneste mann, ikke samarbeider, bør ikke være noe hinder. Han skulle ha vært fjernet fra det norske samfunnet straks etter utvisning.
Dette er ikke noe isolert tilfelle. Det befinner seg til enhver tid mange slike antagonistiske individer i landet, som det norske samfunnet tydelig har avvist, som kan bevege seg fritt, volde nordmenn skade, og tilby tunge narkotiske stoffer til sårbare individer.
Les også: Muslimsk «grooming gang» fikk 11 millioner skattekroner for å forhindre utvisning
Derfor trengs et paradigmeskifte. Hensynet til utlendinger som av åpenbare grunner er uønskede i Norge, må vike for prioriteringen av tryggheten til det norske folk. Mangel på samarbeid, både fra utlendingens og hjemlandets side, er ikke dekkende som begrunnelse på at disse individene kan operere fritt.
Om det er en ting denne saken viser, så er det at enhver person som blir utvist, også må deporteres ved tvang, så snart man får greie på at vedkommende ikke reiser frivillig, eller «ikke samarbeider».
Foreligger det ingen returavtale med hjemlandet, må dette fremforhandles. Slike forhandlinger må nå være en hovedprioritet i norsk utenrikspolitikk fremover, og her må vi være pågående. Motsetter hjemlandet seg, så finnes pressmidler. Vi kan for eksempel holde tilbake bistand, som undertegnede har foreslått for lenge siden, og som Frp nå tar til orde for. Vi kan også love ekstra gulrot til de statene som samarbeider. Money talks.
Om det likevel ikke går å få sendt vedkommende hjem, så er det fortsatt ingen grunn til at han skal kunne bevege seg fritt i det norske samfunnet, og begå mer kriminalitet og bedrive gjengvirksomhet.
Utvisning betyr lite for en kriminell utlending, om det ikke følges opp sporenstreks, ved at myndighetene sørger for uttransportering eller i det minste isolasjon fra samfunnet. Iraneren i Sarpsborg har kunnet fortsette sin kriminelle aktivitet i årevis, fordi norske myndigheter er så tafatte.
Les også: Faktisk.no: Jo, både mordere og voldtektsmenn utvises til Somalia
Å utvise noen, uten å faktisk sørge for at den utviste forsvinner fra norske gater, blir som en tom trussel om disiplinering fra dumsnille foreldre. Barna vil snart lære seg at disse advarslene ikke leder til noen konsekvenser. Slik vi opererer i dag, er det nettopp det vi sier til kriminelle utlendinger som er erklært uønsket her.
Når man lar individer som er uønskede i Norge gå fritt, og disse forårsaker nordmenn skade på et eller annet vis, da har norske myndigheter indirekte blod på sine hender. Det er på høy tid at vi viser at vi mener alvor.
For hva er egentlig poenget med utvisning, om man ikke blir uttransportert eller fjernet fra samfunnet?