Kanskje så mange som 50 000 unge, norske kvinner innledet nære relasjoner med tyske soldater under okkupasjonstiden.
Forholdene var svært sjelden tuftet på et ideologisk fellesskap, eller av sympati – snarere på grunn av kjærlighet. Neppe var den vanlige, tyske soldat karakterisert av utagerende aggressivitet eller av en personlig overbevisning om at nazismen var verd å gå i krigen for. Verken i hjemlandet eller i Norge. Langt de fleste av disse unge menn var tvangsinnrullert i Wehrmacht, beordret til tjeneste i Norge og så fram til å returnere til sitt hjemland.
Les også: Norge vil straffeforfølge IS-terrorister, svenskene vil integrere dem
Resultat ved krigsavslutningen, var over 8 000 barn med fedre blant de tyske okkupantene.
Om lag tusen norske kvinner giftet seg med tyske soldater. Disse ble fratatt sitt statsborgerskap og deportert til Tyskland. Ingen domstols-avsigelse – kun en administrativ avgjørelse. Flertallet av de 8 000 barna vokste opp uten sin biologiske far. For Norske myndigheter var det greit. Noen barn ble satt bort. Resten ble hos mor som aldri hadde brutt norsk lov ved sitt nære samvær med den tyske soldaten. Kvinner, som heller aldri representerte noen sikkerhetsrisiko for Den Norsk Stat eller for innbyggerne i fødelandet, men som likevel måtte betale dyrt for sine valg. Etter nær 70 år har bare noen få, fått sitt norske pass tilbake.
En mannsalder senere skal skjebnen for den harde kjernen av den mest grufulle, totalitære terrororganisasjon verden noensinne har sett, avgjøres. Kalifatdrømmen til den islamske «stat» ligger i grus – tilbake står en indre gruppe som totalt fornekter alle vestlige verdier; demokrati, likeverd og ytringsfrihet – som er kompromissløs på at deres ideologiske overbevisning er den eneste rette, og som betrakter enhver som ikke underkaster seg deres tro, til å være «kaffir». Ifølge håndboken for jihadisme, skal disse kaffir’ene dø. IS, og det etter hvert store, sympatiserende nettverket i Europa – tusen ganger mer brutalt enn nazistene – står nå ovenfor en ny familieforening i de vestlige landene – også i Norge. I land som for ikke lenge siden gav dem et nytt statsborgerskap.
Les også: Norge er vårt hjem, og IS-terrorister og deres familier er ikke velkomne her
Varmt snakkes det om hurtig «hjemhenting» av «våre» unge kvinner og menn; bærere av en ideologi som hver eneste dag er opphavet til de mest grufulle handlingene i Europas gater; terroren, knivdrapene, voldtektene, ildspåsetting, stenkasting, ran, trakassering og myndighetssvindel. Mennesker med notorisk forakt for det vestlige samfunn, dets myndigheter, kultur og innbyggere. Mennesker som bevisst, og med «hellig» overbevisning, har tatt sine ideologiske, frie valg, forlatt sitt norske hjem for å reise til et annet land. Et land hvor de har gitt sitt personlige bidrag til drap på sivilbefolkning, skape uhåndterbare flyktningestrømmer, ødeleggelse av barndommen for millioner og for å legge et helt land i grus.
Mennesker – hvis ideologiske holdninger fortsatt er upåvirket av alt det bestialske de har bidratt til, men som nå vil forenes som mann og kone i «sine norske hjem»! Mennesker uten format til å forstå betydningen av «å gjøre opp for seg», som bare hurtigst mulig vil ut av kurdernes leire, som ikke vil bidra overhodet til gjenoppbygging av det samfunnet de selv har ødelagt. Men som vet så inderlig vel at i Norge, er avstanden stor til vitnene, dokumentasjonen og bevisene for deres egne grufulle handlinger under IS totalitære kamp. Som vet at når man er trygt «hjemme igjen», kan hatet, og kampen for sin hellige overbevisning, få ny næring i nettverket.
For norske myndigheter – og sivilsamfunnets søvndrukne likegyldighet, er det er i sannhet forskjell på norske kvinners ekteskap med tyske soldater og menneskene med norsk pass som har utmalt de mest brutale menneskerettsbrudd verden noensinne har opplevd.