Ytringsfriheten er ikke bare grunnmuren demokratiet står på.
Den er også nedfelt i Norges grunnlov, og som menneskerettighet i artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
Riksadvokatens rundskriv
Riksadvokat Tor Aksel Busch har sendt sitt årlige rundskriv til påtalemyndigheten der han tilkjennegir et ønske om at hatefulle og truende ytringer rettet mot politikere og andre samfunnsdebattanter skal straffes hardere.
Trusler har vært straffbart siden grunnloven kom på plass i 1814, uten at det har svekket demokratiet. For min del kan den type ytringer gjerne straffes mye hardere.
Når det gjelder «hatefulle ytringer» er jeg langt mer skeptisk.
Hva er «hatefulle ytringer?»
Hvis jeg har forstått loven om «hatefulle ytringer» rett, er det en forutsetning for straff at noen rammes av ytringen, og at enhver kan hevde seg rammet av hat når ytringen tar utgangspunkt i etnisitet, seksuell legning, religion/livssyn og funksjonshemminger. Under bestemmelsen om bruk av symboler, kan det i tillegg være straffbart å bære KKK uniform og hakekors flagg på offentlig sted, fordi KKK og nazismen står for inhumane verdier som er egnet til å krenke og skremme. Imidlertid ser ikke det samme forbudet ut til å kunne gjelde for en annen ideologis uniformer og flagg, hvis inhumane verdier ikke på noen måte står tilbake for nazismen og KKK, og ikke er mindre egnet til å krenke og skremme.
«Hatefulle ytringer» fremstår som et totalt forvirrende konsept og må konkretiseres og defineres langt bedre hvis folk skal ha mulighet til å forstå hva den nye loven gir forbud mot å ytre seg om.
I disse IS- bruder tid
Under den pågående debatten om IS-bruders hjemkomst snakker man varmt om våre humane og rettslige prinsipper, og hvordan de blir satt på prøve. Budskapet er at menneskerettighetene gir IS-brudene rett til å komme hjem og nyte godt av rettsstatens humane behandling. Består vi ikke den testen, er vi ikke det gode, humane samfunnet vi skryter av å være.
Les også: Mia Habib anmelder Resett for spredning av «hatefulle ytringer»
Paradokset griner mot oss når ytringsfriheten, som også er en menneskerettighet, ikke avstedkommer samme prinsippfasthet, men anses som noe potensielt farlig og uetisk som må få større begrensning.
Hvem trenger ytringsfriheten mest?
Ingen trenger ytringsfriheten mer enn IS-bruder og andre som daglig eksponeres for en ideologi hvis endestasjon er et grusomt barbari der barna deres dør av sult og bomber. Ingen har større behov for at straffelovens paragraf 185 skrotes og muliggjør tilføring av kritikk som kan virke preventivt mot hjernevask og ufrihet.
Ytringsfrihetsfiendtlige godhetsposører har sørget for stans i den frie flyten av den slags informasjon.
Les også: De krenkede går til angrep på ytringsfriheten
Straffelovens paragraf 185 og all svertingen av folk som benytter seg av ytringsfriheten fungerer ikke bare som religiøse mørkemenns frikort til å hjernevaske sine egne og føre dem ut i elendighet, men er også menneskefiendtlig, skadelig for demokratiets grunnmur og har potensiale til å rive det ned.
Det har aldri vært annet enn uhindret meningsutveksling og informasjon som har sørget for fred og frihet, og slik kommer det også til å være i fremtiden.