Foto: REUTERS/Stephanie McGehee
Del

Det er ingen tvil om at det finnes terrorister og militante ekstremister av mange slag. Likevel er det én bevegelse som i særklasse truer Vesten nå.

Terroren i Christchurch på New Zealand var hjerteskjærende og grusom. Den viser blant annet at det er uhyre viktig å stå opp for verdier som legger til rette for en åpen, saklig debatt. Mange har brukt tiden siden angrepet på å legge skylden på drapene på islamkritikere. Det er både avskyelig og naivt. Tror man alvorlig talt at det vil bli færre slike voldshendelser mot muslimer av at man legger lokk på debatten om islam og multikultur?

Uansett hva man mener om tingenes tilstand, så er det helt uhørt å ville innskrenke folks muligheter til å diskutere store samfunnsomveltninger. Våre ledere har bestemt for oss at vi skal forandre alt ved vårt land. Vi skal bli noe helt annet enn det vi har vært. Man har bestemt at vi ikke skal være en nasjon lenger, vi skal gradvis, og i høy fart, bli et heterogent innvandrersamfunn. Det er en enorm omvandling, vi totalforandrer landet vårt i en fart som aldri før, og på en helt annet måte. Sterk friksjon er uunngåelig, og det er rett og slett totalitært å ville kneble europeeres rett til å drøfte om man faktisk ønsker en slik fremtid. 

Les også: Klimaendringer og islamsk terror er det vi frykter mest

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

Om det er noe all terroren bærer bud om, både den muslimske og den høyre- og venstreekstreme, så er det at samfunnet kan være i ferd med å gå opp i limingen. Det er også de uheldige utfallene man dessverre får når man i rekordfart befolker vestlige, liberale, demokratiske nasjonalstater med sterkt religiøse, og ofte fanatiske mennesker, fra samfunn med verdier som ligger milevis unna de innfødtes. 

Det er imidlertid ingen tvil om hvilket miljø den største terrortrusselen mot vestlige befolkninger befinner seg. I rapport etter rapport fra sikkerhetstjenestene i Norge og hos våre naboland konstateres det at terrortrusselen er størst fra muslimske miljøer. Det er betimelig å minne om at det er slått fast at islamister var ansvarlige for 84 prosent av alle terrorrelaterte dødsfall i Vesten i 2017. 

Og det er ikke bare i vestlige land at fanatisk og ekstrem islam skaper friksjon og utløser terror. I Nigeria ble nylig 32 kristne brutalt drept av radikale muslimer. Terroristene satte fyr på flere hus og en kirke, og skjøt de som forsøkte å flykte fra flammene. I løpet av tre uker har militante muslimer i Nigeria drept hele 120 kristne i landet. Dette har ikke fått utstrakt oppmerksomhet i norsk presse, noe i nærheten av den omfattende dekningen av terroren på New Zealand.

Det er på sett og vis å forvente. Nigeria er et land med mye uro og konflikt, nettopp på grunn av Boko Haram og fanatiske muslimer. Vi forventer at det skal være mye slikt der. New Zealand er et vestlig land, med langt mer til felles med Norge. Selv om landet ligger langt lengre unna Norge enn Nigeria, ligger det oss mye nærmere i mentalitet, kultur og normer. Vi bryr oss mer om det som skjer i vestlige land, i samfunn som ligner vårt. Sånn er det bare.

Les også: Minerva-kommentator vil ha slutt på islamkritikk for å redusere terrorisme

Men det handler jo også om menneskeliv. Det er påfallende at islamofile radikalere og innvandringsliberalere nå tar angrepet i Christchurch til inntekt for sine egne forskrudde ideer og naive tro på at islam betyr fred. Vi skal aldri glemme 11. september. London, Madrid, Paris, Manchester. Islam betyr underkastelse, og vi har erfart at islams inntreden i våre land har bragt oss det motsatte av fred og harmoni.

Vi skal aldri glemme 22. juli heller, og heller ikke terroren på New Zealand. All terror er forferdelig. All terror bærer bud om en negativ samfunnsutvikling.

Men en viss type terror peker seg ut som en del av en eksistensiell trussel som følger av at europeisk kultur blir minoriteter og fortrengt i flere av våre områder, og nå stadig oftere i våre storbyer. Denne terroren hadde vi ikke slitt med, om ikke det var for de radikale, multikulturelle eksperimentene vi utsetter våre samfunn for.


Del