Judith Horntvedt går til frontalangrep mot norske medier, for det hun ser som ubalansert terrordekning.
Samfunnsdebattant og FrP-medlem Judith Horntvedt har skrevet et åpent brev til mediene, om det hun anser for å være en ubalansert dekning av terrorangrep i verden. I brevet, som også er tilsendt Resett, skriver Horntvedt blant annet følgende:
– Jeg kritiserer ikke mediene for å dekke terroren i Christchurch, men jeg savner balansen. Hvorfor feies den daglige terroren mot kristne under teppet? I Nigeria skjer det stadig flere lignende hendelser som i New Zealand, men med motsatt religiøst fortegn. Er det noen som husker massakrene i april i fjor, hvor nesten 100 kristne ble drept?
Les også: Judith Horntvedt: – Det må stilles krav til oss innvandrere. Vi klarer oss selv
Ansvar
Horntvedt sier til Resett at det kun er Christchurch-terroristen Brenton Tarrant som er ansvarlig for sine handlinger.
– Hvor Brenton Tarrant fikk ideene sine fra skal jeg ikke spekulere i. Anders Behring Breiviks manifest var et klipp-og-lim-produkt og inneholdt sitater fra mange mennesker. Det kan godt være at Tarrants manifest også var det. Til syvende og sist er hver person ansvarlig for sin egne gjerninger.
Populær i Resett
Selv sier FrP-kvinnen, som opprinnelig kommer fra Zambia i Afrika, at hun selv kun har møtt positive holdninger i Resetts kommentarfelt.
– Jeg opplever leserne av Resett som kritiske til islam, men da som ideologi, ikke som noen form for rasisme. Det snakkes også mye negativt om innvandring i kommentarfeltene, men selv som innvandrer og svart har jeg ikke opplevd annet enn positivitet i de samme kommentarene. Jeg tror derfor at Resetts lesere evner å skille mellom snørr og barter, og det tror jeg også om de aller, aller fleste islamkritikere også, slår Horntvedt fast.
Ansvar for egne handlinger
Hun vedgår at islamkritiske ytringer kan være med på å skape en negativ stemning, men at man har et selvstendig valg om man vil begå terror eller ikke.
– At noen blir radikalisert er nok et resultat av innspill man har fått via islamkritiske nettsteder, men det er og blir det ens eget valg å begå slike uhyrlige gjerninger som å massakrere uskyldige mennesker. Vi snakker jo om faren for radikalisering ved at det spres hat mot kristne i enkelte moskeer, så man kan ikke avvise påstanden om at islamkritikere kan ha «medvirket» indirekte. Likevel er det en forskjell.
Horntvedt påpeker at hets og oppfordringer til vold forekommer i en del mer venstrevridde sirkler.
– Jeg har aldri sett oppfordring til vold og drap i Resetts kommentarfelt, men det finner man fort blant venstrekommentariatet og enkelte religiøse forsamlinger. Men, for å gjenta meg selv til det kjedsommelige: Det er stor forskjell på å snakke om det og det å gjøre det. De fleste av oss er vel som Peer Gynt: «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!»
Les også: Jeg er en innvandrer med svekkede sjelsevner, ifølge Tusvik og Tønne
Hat
– Føler du deg utsatt for hat hvis noen uttrykker seg skeptisk til innvandring fra Afrika?
– Nei, det blir for enkelt. Afrika består av mange land og folk er forskjellige fra land til land og innad i hvert enkelt land. Jeg føler at afrikanere fra øst og sør generelt tilpasser seg det norske samfunnet bedre enn de fra andre deler av kontinentet. Jeg føler meg ikke spesielt opphisset på grunn av det, Men jeg skulle gjerne sett en nyansering i mediene når de omtaler afrikanere. Akkurat som det er forskjell på en tysker og en greker, er det forskjell på en marokkaner og en zambier, understreker Horntvedt.
I løpet av de siste ukene har hundrevis av kristne mistet livet i terroraksjoner fra muslimske fanatikere i Nigeria. Dette har ikke vært rapportert om like utfyllende i norske medier, som terroren på New Zealand. Judith Horntvedt spekulerer i om ikke det er slik at vi ikke har tradisjon i Norge for å skrive så mye om Afrika.
– Jeg har flere hypoteser om det. Afrika er et kontinent norske medier skriver lite om. Dette kan være fordi vi ikke har hatt kolonier der og mediene har muligens derfor ingen tradisjon for å skrive om kontinentet
Navlebeskuende medier
Men media er også navlebeskuende, mener Horntvedt.
– I Norge ser vi på kristne som majoritet og medier liker gjerne å ta parti med de «svake». I Norge er det derfor andre som blir gjenstand for medieoppmerksomhet, mens på verdensbasis er bildet snudd på hodet. Der er kristne i mindretall. Derfor kan man si at norske medier er navlebeskuende og ser kun på Norge – de ser ikke det store bildet. Det blir en slags intellektuell latskap.
Det har også sammenheng med et generelt inntrykk av Vesten som en undertrykkende og imperialistisk overmakt.
– Den versjonen vi presenteres av verdenshistorien er preget av skamfølelse, hvor de kristne blir fremstilt som imperialister, slaveeiere og undertrykkere. Derfor kan det hende at mediene har en slags ryggmargsrefleks på at kristne er en del av Vesten og vi «har oss selv å takke».
Les også: Media og høyresiden – elefanten i rommet
«Høyreekstrem terror overdrives»
– Synes du at det virker som om den islamske terroren underdrives og at den høyreekstreme overdrives?
– Ja, det skjer i mediene i større grad enn hos PST. Sistnevnte er litt mer edruelig. Hvis man leser Europols årlige terrorrapport, ser man at faren for høyreekstrem terror er nærmest lik null. Det skjer nesten ikke. Venstreorientert og islamistisk terror er langt mer farlig, skal vi tro statistikken og analysene.