Stormen i Resett de siste uker kulminerte med et par dyptpløyende innlegg til forsvar for vår ytringsfrihet som virkelig setter «skapet på plass»!
Av de mange innlegg var de to som skilte seg ut, Shurika Hansens «Ex Muslim fordi» og Else Berit Kristiansen sin «Det du blir fysisk dårlig av kalles ytringsfrihet, Jan Tore Sanner».
Begge innleggene gjorde inntrykk og vitner om at det kan argumenteres saklig og presist enten utgangspunktet er personlige traumer og harde livsbetingelser, eller om det er en mer objektiv vinkling som legges til grunn for ytringsfrihetens funksjon som lynavleder for en mer «voldelig diskurs».
At jeg ikke vektlegger saken om Wara eller Black-Box teateret har sin naturlige forklaring i at dette teateret drives frem av et subjektivt ønske hos teatersjefen om å stemple Wara og ledelsen i FrP som rasister! Hun fikk jo sagt dette i beste sendetid på NRK slik at der ikke er tvil lengre om hva som er teaterets formål for øyeblikket. Teatersjefen kunne gjerne ha påstått at jorden er flat og henvist til bruk av vateren for å godtgjøre sitt bilde, men publikum ser hva hun ikke ser så dette er ikke nødvendig. Black-Box tilfører ikke det norske samfunnet noe av verdi, men det gjør skribenter som Shurika Hansen og Else Berit Kristiansen!
Les også: For Black Box’ frie kunst har dine skattepenger ingen verdi
Shurika tar utgangspunkt i egne opplevelser. Til nå har dette stort sett blitt avfeid som subjektive innfall uten relevans i debatten, men Shurika evner å peke på aspekter ved islam som har fått henne til å reagere på en måte som stadig flere mennesker også kjenner seg igjen i. Verdens muslimer er i ferd med å ta til motmæle mot islam, og dette skjer i økende grad nå etter at IS er bekjempet.
Hijaben og burkaen hives og brennes i Syria, Irak og i land så langt unna som Marokko. I Tunisia går diskursen hardt mellom aktivt troende muslimer og ex-muslimer. Hadde Tunisia hatt en paragraf om «hat-prat» så hadde store deler av befolkningen vært bak lås og slå!
Heldigvis så forstår Tunisiske myndigheter betydningen av et skarpt ordskifte, og lar ytringene passere, selv om islam nå er under sterkt press i landet. Den ikkevoldelige diskurs settes over påstander om hat-prat og lignende som preger norsk diskurs, om ikke annet enn her på Resett.
Ja, for det er her den foregår, ikke i de andre media. NRK Debatt er tidvis et unntak, men ellers handler det mer om Resett enn om «debatten». Det sier mye om resten av medie Norge, og det er derfor ikke rart at de store avisene som Dagbladet og VG også fortsetter sin tilbakegang.
Så kom Sanner på banen og oppfordret til at politiet burde ta en nærmere titt på Resett sitt kommentarfelt. Mulig han mente at der var mange overtredelser av «hat-prat» paragrafen der. Men han burde ha bedre ting fore enn å akke seg over sleivete bemerkninger i Resett’s kommentarfelt.
Også jeg har opplevd paradoksale kommentarer på mine innlegg, men en går ikke rundt og sutrer av den grunn, og Else fikk sagt det så godt i sitt innlegg mot Sanner. Ytringsfriheten er sikkerhetsventilen et ikke-voldelig samfunn må ha for å holde volds-elementene i sjakk!
Paragraf 185 om hat ytringer er derfor ganske så overflødig. Frustrasjon må vi tåle, men direkte personangrep som Black-Box teaterets sjef rettet mot FrP ledelsen faller kanskje inn under «hat paragrafen» for alt jeg vet. Wara skulle rammes, ikke hans sak eller budskap eller meninger, men ham som menneske!
Enten dømmes teatersjefen etter den nye paragrafen eller så legger vi den i en skuff. Uansett utfall så vinner ytringsfriheten, ikke bare i Norge eller i Midtøsten takket være mennesker som ikke bare står opp for den, men også takket være mennesker som ikke skjønner sitt eget beste, men som likevel bidrar til å klargjøre verdien av ytringsfriheten gjennom sine handlinger. Det tragiske er at vi likevel velger mennesker til å lede oss, mennesker som ikke ser betydningen av en levende diskurs.
Kanskje vil en god debatt om vårt demokrati komme ut av dette når denne debatt er kommet til ende. For det vil den, ikke minst takket være de internasjonale strømninger der islam avkles i land etter land. Så der er håp om at Norge skal forbli et åpent samfunn også i fremtiden, men igjen, fortjenesten ligger heller ikke denne gang hverken hos regjering eller Storting, men hos enkeltindivider som våger å stå opp for det de tror på!