Siste nytt er at EU betrakter Marrakesh-avtalen (kanskje bedre kjent som «Migrasjonsavtalen») som legalt bindende. Husk da vår statsminister og/eller hennes underordnede som stresset oss avtalen som ikke bindende.
For å lære mer om dette og om «EU som en vits» anbefaler jeg kronikken til Maria Zahler på Resett under et stort bilde av Erna Solberg med overskriften: Vi trenger en standhaftig regjering når EU viser sin sanne, antidemokratiske natur
Alle forsto at EU ville alle land inn i folden… Men se, de mange EU land og andre som avsto, Polen, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Estland, Latvia, Italia og Bulgaria, samt Sveits, USA, Israel, Australia, Brasil og Chile. Dette er land som vil ha kontroll over egen skjebne; ikke seg utsatt for fremmede direktiver. Der er Norge merkelig tam og tilsynelatende viljeløs overfor både EU og FN, nærmest en konform «etter-dilter». Etter faresignalene som nå fremkommer mener jeg Norge har intet å tape på å trekke seg. Hvem kan forhindre det? Bare oss selv.
Underskrive en avtale som ikke er en avtale? Er vi helt molboere? At Sverige gjorde det burde i seg selv vært nok advarsel. Men norske riksmedier, de er også stort sett molboere alle sammen, hvorav ingen av dem kom med kraftige advarsler, om noen i det hele tatt. Det var bare oss som tenker på folk og land som gjorde anskrik. Så hva vil Erna gjøre nå, tenke nytt? Jeg holder ikke akkurat pusten av spenning, hun synes nærmest «fanget» eller paralysert av sosialist-globalistene. Samt kanskje ualminnelig sta?
I mellomtiden har nemlig den britiske EU-parlamentarikeren Janice Atkinson nettopp offentlig-gjort et så langt ikke-publisert dokument over 10 sider fra EU-kommisjonens juridiske avdeling som konkluderer slik: «GCM has legal effects as it is able to decisively influence the content of legislation adopted by the EU legislature”. Oversatt til norsk blir dette rimelig «regjerings-flaut». Vi som påpekte risikoen og unødvendig-heten av å underskrive en slik traktat fikk rett.
Diktatur
Men tilbake til Maria Zahler med meningers mot. Hun påpekte at «avtalen» antyder «at medlems-landene kan sanksjonere innvandringskritiske ytringer, og at de skal kjempe imot «fremmedfiendtlighet». Hva nå enn det betyr for denne «paktens» iherdige pådrivere som inkluderer alle FNs ca. 40 dysfunksjonelle islamistiske stater. Et annet og tydeligere ord her er menings-sensur. I Norge farlig nytt, med en retts-pleie med brodd mot politiske dissidenter, som var vi et diktatur. Denne form av forførende og selvødeleggende avtaler må kanselleres.
Ei heller vil Norge ha hverken legalisert velferdsinnvandring eller annet overnasjonalt diktert.
Jeg mener å huske at utenriksministeren Ina Eriksen Søreide sa noe om at de følte seg nødt til å underskrive traktaten. Nødt av hvem? Var det fordi våre utenriksmedarbeidere hadde gått for langt i sin vanlige iver etter å markere seg? Tilsynelatende tankeløst for ned sidene? Hvilke avtale-deler var det, som man i etterkant gjerne skulle ønsket annerledes? Utenriksminister fortell folket uinnpakket sannheten, vi fortviler over middelmådigheten og spesielt over et UD uten hverken økonomisk eller annen fedrelands-sans.