Det er et problem når folk med tusen millioner kroner på konto investerer i hat og splitting, skriver Ingebjørn Bleidvin i Bergens Tidende.
Bleidvin ramser opp flere saker og tilfeller der han mener Resett har tråkket over grenser.
– Nettstedet bruker ytringsfriheten til å gjemme seg bak. En slik barnslig og naiv tilnærming til ytringsfriheten sluttet andre medier med for 20 år siden, skriver han.
Milliardærer bak Resett
Han stiller seg spørsmålet hvordan en slik «glorifisert sinnablog» kan bli regnet med som en nyhetsaktør og bli en del av det offentlige ordskiftet.
Les også: Sven Egil Omdal kaller Resett-redaktør Helge Lurås for en «kloakkbestyrer»
Svaret hans er penger. Resett er finansiert av mangemillionærer. Bleidvin viser til Filter Nyheter, som forsøkte å få investorene til Resett i tale. Svarene deres skuffer ham. Mangfold i media. Ingebjørn mener at vi ikke lenger lever på 50-tallet, der Resetts kvinnesyn hører hjemme, og at Resett derfor ikke har noen rolle å spille i dagens samfunn.
Ikke behov for Resett
Dagens regjering er allerede den mest «høyreorienterte» i Norges historie, mener BTs gjestekommentator. Den består av «klimafornektere og innvandringsmotstandere». Så hva skal vi med Resett?
Les også: EU skal bekjempe «strukturell rasisme» mot afrikanere
NRK og Aftenposten tar allerede opp tilfeller av afrikanere som driver med trygdesvindel. Kritikk av asylsystemet, er å slå inn åpne dører. Disse tingene har vært behørlig belyst i ande medier, fortsetter han. Tidligere ansatte har uttalt seg i kritiske ordlag om Resetts kvinnesyn og for å ha et «monomant negativt forhold til islam».
Resett bidrar ikke med fakta og nyanser, mener Bleidvin, som mener en «håndfull redde, rike gamle menn i villa dessverre kan bli et problem for samfunnet».
Bleidvin er lege og samfunnsdebattant.