Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse

Det var med en viss forundring undertegnede fikk mail fra Stig Morten Waage i NRK Satiriks i dag. Ikke har jeg sendt han noen mail og ikke har jeg sendt noe annet enn klage til kringkastingsrådet. Som sikkert mange andre gjorde etter Satiriks stunt i Resetts kommentarfelt. Men, I got Mail… Med kopi til Erik Skarrud og han sitter som sekretær (2016) og nå som spesialrådgiver for kringkastingsrådet. Så han Waage har nok fått en mail fra han.

annonse

Vel, saken som er forsøkt forsvares er de bakenforliggende valgene Satiriks gjorde forut og hvorfor Resett ble målskiven. Grunnlaget for at jeg har fått mail kan jeg bare spekulere i og antar det er min kronikk i Resett med påfølgende korreksjon om saken. De står som de står, begge plantet på solid grunn. Noe langt ifra Satiriks argumenter for deres fremgangsmåte og valg gjør.
Jeg skal liste opp utdrag fra mottatte mail.

annonse
Reklame fra Resett butikken

«Vi oversatte deler av Breiviks manifest til nynorsk, og tanken var først og fremst at vi skulle forsøke å få tekster derfra inn i de etablerte mediene, for å se om det er takhøyde for å slippe til konspirasjonsteorier og aggressive tekster om islam, feminisme, mainstream media og politisk korrekthet. Dette var temaene vi valgte ut, siden det er fire temaer som virker å være viktige for debattanter som befinner seg lengst ute på høyresiden.

Utifra det jeg husker i farten så var det vel ikke noen av de 39 sitatene som er så kontroversielle at det vil heve noen sine øyenbryn mere enn det å narre ungdommer som streiker for en sak de tror på. Men mulig Satiriks med Waage mener dette.

Resett: Les Jan A. Johansens (også kjent som NRKs/ABBs) samlede verker

annonse
annonse

Waage sendte så flere leserinnlegg til Dagbladet, Aftenposten og Klassekampen men fikk negativt svar om publisering. Ikke så uvanlig i dagens medieverden kan jeg informere mr. Waage om.  Dagens aviser mottar gjerne 50+ leserinnlegg pr dag. Og da sier det seg selv at nåløyet er lite.
Waage sendte videre 2 leserinnlegg om feminisme til Fædrelandsvennen og Dagen men fikk aldri noe svar og fulgte heller ikke opp i de avisene om dette ble trykket. Noe det faktisk ble.  Normalt så følger man med i de medier man publiserer saker og ser om det kommer på trykk. For det er absolutt ikke alle som svarer på mail om sak er antatt eller ei. Satiriks har heller ikke publisert de leserinnleggene de ikke fikk publisert i overnevnte media.

Da Satiriks ikke fikk «napp» i de «etablerte» media snudde de seg til Resett.

«For oss var det derfor aktuelt å teste ut Resett. Å sende leserbrev hit var ikke aktuelt fordi de har sine faste spaltister på redaksjonell plass. Vi valgte derfor å gå inn i kommentarfeltet i stedet. For at innleggene skulle passe inn i debattene, måtte vi imidlertid lete etter startpunkt i tekstene som gjorde at debattinnlegget så ut som det faktisk var et debattinnlegg. Derfor er det tilfeller hvor noen innlegg er korte og ser ganske «ufarlige» ut, siden de ikke inneholder lange resonnementer og forklaringer. Andre steder er kommentarene vi la ut, av lengre og mer utfyllende karakter.»

annonse
Reklame

Les også: NRK lurer på hva islam er

For det første så er Resett meget åpen på hvem som slipper til med kronikker og saker. Undertegnede kom «rett inn fra gaten». Å bruke det som argument er direkte vagt som grunnlag for og ikke skrive en lengre artikkel/kronikk som de gjorde i andre media. Det virker søkt og med en intensjon. Også fremgangsmåten å leite opp diskusjoner i kommentarfeltet som deres 39 sitater kunne passe inn i virker søkt og lite som handler om jornalistikk. Det hele virker konstruert for å fremme et allerede befestet synspunkt/holdning.

Dere trekker så frem terrorhandlingen i New Zealand.

«Noen timer tidligere våknet vi til nyheten om at en høyreekstrem terrorist hadde gjennomført et angrep på to moskeer på New Zealand. Terroristen var inspirert av Breivik, og hadde i likhet med ham skrevet et «politisk manifest».

I timene som fulgte den morgenen og formiddagen ble kommentarfeltet i Resett fylt med et vell av hatefulle og aggressive innlegg som forsvarte terroristen. Han ble blant annet kalt «motstandsmann». Denne praksisen fra Helge Lurås og Resett ble samme formiddag problematisert av blant annet Minerva ved Jan Arild Snoen og av nyhetsnettstedet Filter Nyheter, som laget sak om Resetts kommentarfelt.

Dette mener vi bekreftet at prosjekt vårt var relevant. Det som står av politisk innhold i manifestet er mildere enn det som virker å være en norm i kommentarfeltet på nettsteder som Resett.»

De kommentarene som ble ytret der tar alle!!! Avstand fra. Det finnes ikke en oppegående normal person som står for slike ytringer. Da snakker vi utøvere av terror. Uansett hudfarge, religion eller opprinnelse.

De ytringene fikk meg og til å skrive en beklagelse på Resett for deler av min tidligere kronikk.

Men vi har fått det dokumentert i andre medier og. Utskudd finnes over alt. Det er ikke så lenge siden det var oppfordring til drap i MSM sitt kommentarfelt. Og det ble liggende ute i lang tid før det ble redigert vekk.

Men Satiriks med Waage går her frem på feil måte. Vil dere konfrontere Resett med en ytring, en påstand en sak dere brenner for og vil ha frem. Skriv den som en skikkelig sak. Send den inn til Helge Lurås og er den fundamentert, saklig  og aktuell så kan jeg garantere deg du får skikkelige og vel resonerte svar på din sak.

 

Resett: Mail i sin helhet.

Hei, vi har fått flere klager på saken hvor NRK Satiriks skrev utdrag fra Breivik sitt manifest i Resett sitt kommentarfelt, og vi har derfor valgt å skrive et lengre svar som innbefatter mer enn det har blitt spurt om, og som forklarer bakgrunnen for stuntet og vurderingene som er gjort rundt det:

Før jul diskuterte vi i Satiriks-redaksjonen å gjennomføre et eksperiment. I likhet med mange andre hadde vi lagt merke til hvordan den politiske debatten (og for så vidt andre debatter) har flyttet seg siste årene. Ting som tidligere ble slått ned på som rasistisk, aggressivt og hatefullt i debatter, er i dag blitt nokså normalt mange steder – særlig på sosiale medier og i kommentarfeltene hos enkelte medier.

Vi oversatte deler av Breiviks manifest til nynorsk, og tanken var først og fremst at vi skulle forsøke å få tekster derfra inn i de etablerte mediene, for å se om det er takhøyde for å slippe til konspirasjonsteorier og aggressive tekster om islam, feminisme, mainstream media og politisk korrekthet. Dette var temaene vi valgte ut, siden det er fire temaer som virker å være viktige for debattanter som befinner seg lengst ute på høyresiden. Det er også fire temaer det står mye om i Breiviks manifest. Vi valgte ut avsnitt hovedsaklig fra de tidlige kapitlene i manifestet, hvor slike temaer «diskuteres» mest.

Utover i manifestet begynner det mest å handle om tempelriddere, våpen og annet som ikke er så vanlig i den politiske samtalen i dag.

Vi sendte korte leserinnlegg til henholdsvis Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen, tre aviser med store debattflater, og som alle gav svar. Det var debattredaktørene selv som svarte. Og alle takket nei.

I tillegg sendte vi leserbrev om feminisme til avisene Fædrelandsvennen og Dagen, to publikasjoner vi hadde en viss forventning om at kunne publisere dem, men vi fikk aldri svar. På publiseringstidspunktet av episoden, var vi derfor ikke klar over at disse faktisk hadde trykket de innsendte leserinnleggene. Men det viste det seg altså at de hadde gjort.

Vi forsøkte også å få godkjent korte kommentarer i noen av de etablerte mediene, men fikk aldri noen godkjennelse.

For oss var det derfor aktuelt å teste ut Resett. Å sende leserbrev hit var ikke aktuelt fordi de har sine faste spaltister på redaksjonell plass. Vi valgte derfor å gå inn i kommentarfeltet i stedet. For at innleggene skulle passe inn i debattene, måtte vi imidlertid lete etter startpunkt i tekstene som gjorde at debattinnlegget så ut som det faktisk var et debattinnlegg. Derfor er det tilfeller hvor noen innlegg er korte og ser ganske «ufarlige» ut, siden de ikke inneholder lange resonnementer og forklaringer. Andre steder er kommentarene vi la ut, av lengre og mer utfyllende karakter.

Vi avslørte for Resett-redaktør Lurås hva vi hadde gjort fredag 15. mars om ettermiddagen. Noen timer tidligere våknet vi til nyheten om at en høyreekstrem terrorist hadde gjennomført et angrep på to moskeer på New Zealand. Terroristen var inspirert av Breivik, og hadde i likhet med ham skrevet et «politisk manifest».

I timene som fulgte den morgenen og formiddagen ble kommentarfeltet i Resett fylt med et vell av hatefulle og aggressive innlegg som forsvarte terroristen. Han ble blant annet kalt «motstandsmann». Denne praksisen fra Helge Lurås og Resett ble samme formiddag problematisert av blant annet Minerva ved Jan Arild Snoen og av nyhetsnettstedet Filter Nyheter, som laget sak om Resetts kommentarfelt.

Dette mener vi bekreftet at prosjekt vårt var relevant. Det som står av politisk innhold i manifestet er mildere enn det som virker å være en norm i kommentarfeltet på nettsteder som Resett.

I programmet som ble sendt 15. mars, så ser man at vi også tester ut deler av Breivik sitt manifest på to andre måter. Vi er ute på gaten og spør tilfeldige forbipasserende om de kunne tenke seg å bytte ut Ibsens sitater som står skrevet i bakken rundt Nationalteateret, med andre, mer moderne sitater. Disse sitatene var da også utdrag fra de samme delene av manifestet til Breivik. Den siste måten vi testet ut vår oversettelse av manifestet på, var at vi sendte det til en kjent norsk politiker, med spørsmål om vedkommende ville være interessert i å være lederen for den norske avdelingen av en ny, europeisk tenketank med ideologisk og politisk utgangspunkt i den nevnte oversettelsen. Vedkommende møtte opp til en samtale, men mer enn det kan vi ikke si på grunn av kildevernet.

Meningene i den oversatte delen av manifestet hører tradisjonelt og inntil meget nylig hjemme langt utenfor det vi forbinder med normal, parlamentarisk tradisjon i Norge. Men i dag er det endel som tyder på at disse meningene, syv og et halvt år etter terrorangrepet, har festet seg til vokabularet og tankegodset til enkelte norske politikere, samt i kommentarfelt og i sosiale medier.

Valget med å lage en figur og skrive anonymt er rett og slett fordi dette ikke kunne ha blitt gjort hvis vi hadde brukt våre faktiske identiteter. Dette er heller ikke et uvanlig grep i humor- og satiresammenheng. Som vi har forsøkt å forklare her, var det altså ikke bare Resett vi gjorde dette mot, men også store deler av pressenorge.

mvh

Stig Morten Lorentzen Waage

Prosjektleder, NRK Satiriks

Les også: Lisensbetalere betalte taxiregningen til NRK-ansatte som kom på 625 000 kroner: – Svindel!

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.