Sveinung Rotevatn, og resten av eliten, mener Resett er en aktør som driver politiske kampanjer.
En kampanjeblogg skal visstnok være noe annet enn det eliten mener er journalistikk.
Forskjellen er ikke tydelig for meg, men ifølge eliten jeg er jo bare en «kloakkrotte» med «bedritne meninger». Det er forskjell på folk, må vite.
Men en ting er ikke til å misforstå: Eliten liker ikke politiske kampanjer som rammer eliten.
Det er når politiske kampanjer rettes mot vanlige folk det blir journalistikk av det. Prisbelønnet, og gode greier. Eliten står jo i kø for å drysse priser over hverandre. Den som ikke får Nobels fredspris, blir garantert: Årets … et eller annet.
Les også: Sveinung Rotevatn bløffet på direkten, hevdet Resett aldri har tatt kontakt
Og vanlige folk får lov å ta regninga for glitter og stas eliten bevilger seg. Alle skal med. De som ikke har penger på konto, får lov å bidra til elitens spleiselag ved å ligge i sin egen avføring på sykehjem.
Eller de kan bidra til spleiselaget ved å få pensjonene sine avkortet. Eliten har jo funnet helt andre satsningsområder enn å gi pengene tilbake til de som betalte dem inn.
De unge får også lov å yte sin skjerv. Framtidige jobber blir automatisert bort, og de må ta utdanning i stedet for å jobbe. Et liv på studielån sørger nok for at de aldri får muligheten til å etablere noe eget, likevel vil de stå i gjeld til oppover ørene. Og den gjelda er det eliten som eier.
Så det er veldig forståelig at eliten har en ektefølt bekymring for de politiske kampanjene i Resett. Det er ikke sånn journalistikk eliten vil ha – alle skjønner jo det.