De fem stadiene av sorg: fornektelse, sinne, forhandlinger, depresjon og aksept. Jeg skrev på Resett i mars 2018 at det var en prosess gammelmedia nok måtte gå igjennom.
Mai 2019 tror jeg de nærmer seg stadiet forhandlinger. Sinne har vi sett nok av.
Jeg skrev da at hvis ikke MSM gikk videre i prosessen ville de miste den delen av leserskaren som evner å tenke kritisk, for nå har de (MSM) satt seg i en posisjon mot Resett. Situasjonen er ikke annerledes i dag, men maktposisjonen MSM har kontra alternative medier er rokket ved, fordi det snakkes, ropes, kritiseres, skrikes og forbannes mer og mer mot medier som Resett.
Les også: Hvor langt tid tar det før Resett tar igjen MSM?
Fornektelsesfasen er helt over. Det er alvor! Og det er ikke Resett som skriker høyest. Det er det MSM som gjør.
– Depresjon er en del av den menneskelige natur, men tilstanden er så sykeliggjort at alt det potensielt helende ved den er underkommunisert. Bare ved aksept kan man begynne en ny prosess, skrev jeg da.
Hvor står vi nå?
Hvis ikke MSM kan akseptere Resett så vil ikke depresjonen de føler ved at Resett er en del av den norske virkeligheten få noen reelle konsekvenser, utover at de taper lesere. Og det gjør de.
Jeg tolker Lurås sin kronikk Avvenning fra MSM med et smil i munnviken. Jeg prøver å linke til saken, men Resett er såpass hacket at det ikke er mulig i kveld. Norge 2019.
Link lagt til i ettertid, red. anm.
Les også: Når MSM tier, må andre tale
Redaktørforeningen fremholdt kronikken som et av tre kronbevis for at Resett ikke var verdige medlemskap. Siden har statsministeren, via alle sine rådgivere, litt sånt etterpå, sagt at Redaktørforeningen visstnok tok en dårlig avgjørelse. Resett er angrepet av motstandere av ytringsfriheten. Det er utrolig. Hvem er de som ikke vil ha en debatt?
Fra Resetts forhatte kommentarfelt. Her er et sitat anno mars 2018:
– Wow, her var det mange amøber ja! Dere er vel oppgulp i Norges land som dikter opp konspirasjonsteorier som passer det lavpanna huet deres best. Blir flau av å se hvor mange uintelligente padder som flyter rundt her. Akk ja, samfunnets utskudd, små redde krek som lever i fortiden. Skulle helst sendt dere alle til Svalbard for dere hører ikke hjemme her, dere er ikke verdt en dritt for det norske samfunn med de holdningene der så dere kan likesågodt bli isbjørnmat. Dere har ikke gjort en dritt for dette landet sjæl og overholder overhodet ikke norske verdier der dere spyr i kommentarfeltet. Pelle dere ut! Brunsnegler som dere er null verdt.
Les også: MSM-journalister blir slaktet etter å ha spist halal-mat i bursdagsfeiringen til Skard og Tajik
Isbjørnmat. Nam. Ikke gjort (betalt skatt) en dritt for Norge. Pelle oss ut, hvor da? Slike retoriske blinkskudd, hva er de verdt? De ligger der ute, uten at noen bryr seg, Og linke til dem er som sagt umulig i kveld. Det er en venstreberme der ute som vil knuse ordet objektivitet. Twitter er deres våpen.
Lurås skriver, mai 2019:
– De andre mediene driver imidlertid også politiske kampanjer. Det ligger i journalistikkens natur. Man forfølger noen saker og ikke andre. Man innhenter uttalelser for å få frem poeng, ofte de man selv sympatiserer med.
Les også: «Eliten» i den etablerte norske pressen tjener fem ganger mer enn en hjernekirurg
Når man får antidoten injisert via pensum på journalisthøgskolen tar det gjerne et levet liv før man ser selv i speilet. Giften må ut av kroppen.
– Vi griper fatt i saker som ikke følges opp av andre. Vi må derfor gjøre jobben med å få det på den nasjonale agendaen på egenhånd. Og sjokket de (MSM – de etablerte av alle slag) opplever ved å få et kritisk fokus på seg kan nok oppleves som en kampanje.
Som sagt er deres egen kampanje ikke en egentlig kampanje. Den er faktisk godkjent av den indre kulturelle kretsen. Det er som å se «Lord of the flies». Definer noen som uønsket, «argumenter» politisk på slangevis. Siden er det bare å drepe. Bli «fri» for det uønskete.
«Resett er ikke et hvilket som helst medium. Vi gjør noen ting med mer brodd og utholdenhet og kan være fandenivoldske. Kritikken mot metodene våre ønsker vi velkommen.»
I forhandlingsfasen ser jeg noen få medier som har kommet dit: Vebjørn Selbekk er den beste av de aksepterte redaktøren i Norge. Han som ikke aksepterte at Muhammed var fredet fro kritikk. Selv Document og Rights, som egentlig er «på lag» med Resett er mer tilbakeholdne (there’s a new kid in town).
Men Fredrik Solvang (NRK) har invitert Zähler og Akerhaug på Debatten. HRS og Document er ignorert. Jeg er ikke enig i det, mener de skulle ha vært en del av den store debatten, men det er interessant. Resett blir ikke ignorert.
Depresjon følger MSMs virke. Men den depresjonen de kommer til å føle på er ingenting sammenlignet med den depresjonen vi som har sett igjennom glasshuset deres har følt på i flere tiår. Uten alternative medier hadde vi ikke fått sagt det vi nå sier i dypet av depresjonen. De maktsyke venter til alle har forlatt rommet, så de kan samle argumentene en gang til, få seg en oase fri fra krigen de vet de taper.
Les også: Medier i utakt med folket truer demokratiet
Aksept. Du ler.
Det gjør jeg òg, for et kulturmenneske må underkjenne sin kultur for å «forstå» den. Men det burde ikke være sånn. Det er sånn fordi vi står midt i vår kultur, vil anerkjenne alle kulturer. Sminker oss mens vi bombes og dør. Litt.
Kan dere ikke bare ta det litt mindre «Allahu Akhbar»?