En houthi-skarpskytter. Foto: Skjermdump.
annonse
annonse

I Jemen har houthiene gått fra å være en sjuskete og udisiplinert milits ved årtusenskiftet, til å i dag representere en av verdens mest utholdende og effektive krigsmaskiner.

Den sjiamuslimske folkegruppen har vært i nesten konstant krig fra 2004, og har hatt en eventyrlig militær utvikling siden. Fra å kun drive et uorganisert defensivt opprør i sin lille hjemprovins Sa’dah i fjelltraktene i Nord-Jemen , har houthiene gradvis blitt en godt organisert militær styrke – med mange suksesser på slagmarken.

Houthiene var først spesialisert i asymmetrisk defensiv krigføring og geriljataktikker, men har i løpet av den siste tiden også gjort store fremskritt innen offensiv krigføring. Gruppen har nå ekspandert langt utover sine kjerneområder i nord og kontroller i dag et stort territorium i Jemen, inkludert hovedstaden Sanaa.

annonse

Houthiene har nå fått et internasjonalt rykte om å være formidable krigere. Så hva er det som gjør dem så spesielle?  Resett har undersøkt.

Bakgrunnen: Opprør mot religiøs misjonering

Grand Mufti i Saudi-Arabia, og leder av rådet for øverste religiøse lærde, Sheik Abdul-Aziz Al-Sheik, i Riyadh, Saudi-Arabia. 9. september 9, 2010. (AP foto / Hassan Ammar) / TT /

Houthiene kommer fra et lite begrenset geografisk område i Nord-Jemen kjent som Sadaa-provinsen. De bekjenner seg til zaidi-religionen, en relativ liten religiøs sekt innenfor sjiaislam, men som er dominant i store deler av Jemen. Gruppen oppstod som en direkte konsekvens av politisk islams inntog i zaidienes historiske områder – som en motreaksjon mot fremveksten av saudiarabisk salafistisk teologi.

annonse

Da wahhabistene akselererte ekspansive misjoneringsaktiviteter i Sadaa fra 1990-tallet og utover, så zaidiene på utviklingen som en eksistensiell trussel. Gruppen gikk hardt ut mot det de kalte for en «utenlandsk dominering av Jemen», og var spesielt misfornøyde med at den historiske erkefienden – Saudi-Arabia – stadig fikk økende innflytelse i landet.

Les også: Salafi-jihadismen sprer seg stadig

Zaidiene begynte å arrangere en rekke demonstrasjoner for å beskytte gruppens tro og identitet. Protestene ble nådeløst slått ned på av den jemenittiske hæren, som drepte en av gruppens ledere i 2005. Myndighetenes harde hånd resulterte i opprettelsen av houthimilitsen og et væpnet opprør mot sentralregjeringen i Sanaa i 2005. Etterhvert som konflikten utviklet seg, har andre grupperinger i Jemens komplekse og stamme-orienterte samfunn alliert seg med gruppen.

Houthienes militære arm – Ansar Allah – har hatt en bratt militær læringskurve. Det som begynte som en uorganisert opprørsgruppe, utviklet seg raskt til å bli en dødelig effektiv geriljahær med offensive og defensive kapasiteter. Styrken regnes i dag som Jemens mest slagkraftige og kan vise til mange suksesser på slagmarken, som kulminerte med overtagelsen av den jemenittiske hovedstaden og store deler av jemenittiske statsapparatet i 2014 – inkludert store deler av det jemenittiske militæret.

Som følge av nesten 16 år med konstant krig har Ansar Allah blitt en selvstendig, godt organisert og taktisk smart militær styrke. Underveis har de fått assistanse av Iran for tilgang til våpen, og skal ha fått trening i diverse militære taktikker av libanesisk Hizbollah. Ved siden av å være godt utrustet til bakkekrig, besitter de nå relativt moderne luftbaserte våpen – som missiler, raketter og droner. De har ved flere anledninger brukt disse teknologiene militært – både til taktiske og strategiske formål.

Dødelige og tilpasningsdyktige

annonse
Stammer lojale til houthi-opprørerne, i Sanaa, Jemen, 20. juni 2016. (AP Foto / Hani Mohammed)

Houthiene har vist seg til å være noen formidable krigere og utviklingen har gått raskt. På begynnelsen av konflikten var ikke de en gang kapable til å forsvare sine kjerneområder i nord, men allerede innen 2010 var de i stand til å ta opp kampen med den jemenittiske sentralregjeringen i fire provinser. Ta over og holde strategiske byer, samt gjøre hit and run militæroperasjoner mot saudiarabiske interesser inne i saudiarabisk territorium.

I dag kontrollerer houthiene, deres stammeallierte og støttespillere i den jemenittiske hæren rundt 100.000-120.000 individer – med og uten våpen. Ansar Allah beseirer gang på gang mektige fiendtlige krefter som truer deres interesser – inkludert lokale, regionale og global aktører. De holder en internasjonale allianse med militære stormakter med ultra-moderne våpen i sjakk i landet.

Operation Decisive Storm er en heterogen allianse bestående av Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain, Kuwait, Qatar, Egypt, Jordan, Marokko, Senegal og Sudan. Alliansen jobber tett med både USA og Storbritannia – som ved siden av å selge store mengder våpen, tilbyr koalisjonen støtte innen militæretterretning og logistikk.

Les også: Jemenkrigen har blitt Saudi-Arabias Vietnam

Ikke-statlige aktører tar også del i konflikten på koalisjonens side. Alliansen er kjent for å ha brukt leiesoldater fra en rekke land som bakkesoldater i sin krig mot houthiene – inkludert Australia, Sør-Afrika, Colombia, El Salvador, Chile og Panama. Saudi-Arabia bruker i større og større grad wahhabistmilitser og jihadister – til tider inkludert al-Qaida (!) – for å krige for seg i landet. Noe som har skapt problemer for vestmaktene som er involvert i krigen.

Koalisjonen har forgjeves forsøkt å bekjempe Ansar Allah siden den intervenerte i Jemen i 2015. Mot alle odds og stikk i strid med analysene til flere militæreksperter, holder houthiene stand og fortsetter å påføre alliansen enorme tap. Selv om gruppen har gått på noen tilbakeslag i løpet av det siste året, er den på ingen måte beseiret. Den har fortsatt store områder under sin kontroll og fortsetter å imponere internasjonale Jemen-observatører med sine militære evner og standhaftighet.

En typisk houthi-soldat

En gruppe houthi-soldater. Foto: Skjermdump Youtube, desember 2018.

En typisk houthi-kriger er som skapt for geriljakrigføring. Han beveger seg lett – ofte ikke ikledd mer enn en kjortel, blazer, sandaler, ammunisjonstasker, og hodeplagg. Noen går barbeint. De er ofte svært magre og konsumerer lite proviant, men har andre metoder for å finne drivkraften til å gå i strid.

De konsumerer på en daglig basis det narkotiske stoffet khat – et tyggbart blad – i store kvantiteter for å holde energinivået generelt høyt. De bruker captogen – et amfetamin-basert narkotisk stoff – for å styrke moralen når de er i kamp, og kvinnelige prevensjonspiller for å begrense blødninger når de blir såret i strid.

Les også: Jemen-ekspert: Et helvete i vente etter Salehs død

De fleste houthi-krigerne er utstyrt med et standard automatgevær, spesielt AK-47. Mange er også utstyrt med panservernmissiler (ATGM) – først og fremst Iran-produserte – for å ta ut større fiendtlige pansrede kjøretøy og stridsvogner. Det finnes også spesialiserte og godt utstyrte houthi-skarpskyttere – med full kamuflasje og kraftige skarpskytterrifler  – som er svært dødelige.

Taktikkene

En houthi-kriger i Sanaa med khat i munnen. På geværet har han et klistremerke av houtienes leder Abdul-Malik Badreddin al-Houthi. Jemen 19. april, 2019. REUTERS/Mohamed al-Sayaghi

Houthi-bevegelsens militære arm – Ansar Allah – har vist seg til å være en formidabel militær styrke, som har påført et bredt spekter av militære motstandere alvorlige nederlag over en lengre periode. 16 år med kontinuerlig konflikt i Jemen har styrket gruppen og den forsetter å styrke seg under dagens forhold i landet.

Fra å være spesialisert på defensiv geriljakrigføring i hjemlige høytliggende strøk – hvor de er godt beskyttet av fordelaktig terreng – har houthi-militæret nå vært på offensiven i flere år. De kontrollerer store territorier i Jemen langt vekk fra deres kjerneområder, inkludert flere lavtliggende områder som de tradisjonelt sett har unngått.

Koalisjonen har overlegne militære kapasiteter i luften, så houthiene må anvende kreative metoder for å beskytte seg. De bruker hulesystemer, skyttergraver, nattoperasjoner, kamuflerte bombekastere, skjulte våpenlagre, strategisk plassert solcelle-drevet kommunikasjonsutstyr.

Les også: Ekspert: – Jihadister blir stadig viktigere i Jemen-krigen – kan true Vesten på sikt

For å tiltrekke seg minst mulig oppmerksomhet, «overforsyner» Ansar Allah sine militære stillinger med ammunisjon og vann, slik at de ikke trenger å ferdes langs sårbare forsyningslinjer over lengre perioder. De bruker spesialdesignede rakettbaserte beholdere som skytes til utpostene for å levere forsyninger. Provianten består hovedsakelig av rosiner, dadler, mais, te og forsterket babymelk formel, samt den daglige dosen av khat – det tyggbare narkotiske bladet.

Siden konflikten begynte, har Ansar Allahs militærtaktikker utviklet seg kontinuerlig og gruppen har vist seg til å være svært tilpasningsdyktig i møtet med forskjellige militære motstandere. De har vist imponerende kapasiteter, ikke bare til å utføre diverse raids og bakholdsangrep, men også til å holde militære posisjoner. Houthiene regnes nå som en av de fremste utøvere av offensiv minekrigføring i verden. Alt dette gjør Ansar Allah uten å gjøre seg altfor sårbare for luftangrep.

Missiler

En ballistisk rakett etter at den ble avfyrt mot den saudiske hovedstaden Riyadh fra et ukjent sted i Jemen, 19. desember 2017.Houthi War Media / Handout via REUTERS

Fra å kun besitte noen mindre upresise «hjemmesnekrede» kortlengde missiler på begynnelsen av konflikten i 2005, har houthiene nå skaffet seg relativt imponerende kapasiteter innen missilteknologi. I dag er de i besittelse av to relativt avanserte kort- og mellomdistanse missiler – takket være hjelp fra Iran.

Kortdistansemissilet er kjent som Badr P-1 og er en relativt ny ervervelse for houthiene. Det har en rekkevidde på 150 kilometer og en treffsikkerhet på 3 meter. Badr P-1 brukes som taktiske våpen mot fiendtlige styrker i strid – enn så lenge med blandet suksess. Det mest kjente og suksessrike angrepet var på en sudansk militærbase i oktober 2018, hvor et ukjent antall soldater ble drept.

Les også: Jemen: Sivilbefolkningen lider, Saudi blør penger og Iran øker innsatsen

Den SCUD-baserte mellomdistanseraketten Burkan-2 brukes til et annet militært formål. Den har en relativt lang rekkevidde på 850 kilometer, med ukjent treffsikkerhet. Houthiene har brukt Burkan-2 for å forsøke å strategiske mål dypt inne i Saudi-Arabia – som for eksempel flyplasser eller oljeinfrastruktur – men missilene blir skutt ned av saudiarabiske forsvarsverk. Det mest vellykkede angrepet med Burkhan-2 fant sted på flyplassen i den saudiarabiske hovedstaden Riyadh i november 2017.

Houthiene påstår at begge missiltypene er egenprodusert, men det er rimelig sikkert at Iran har bistått i prosessen gitt de store likheter med iransk-produserte modeller. Flere eksperter mistenker at missilene blir produsert stykkevis i Iran, deretter smuglet til Jemen hvor de blir satt sammen igjen. Det kan også være at noen deler blir produsert i Jemen og andre i Iran.

Droner

En houthi-drone. Foto: Skjermdump.

Ved siden av missiler, har houthiene nå opparbeidet seg kunnskap innen droneteknologi. De skal være i stand til å produsere droner til flere forskjellige formål med minimal bistand fra sine internasjonale støttespillere. Houthiene er nå sannsynligvis den dyktigste gruppen i verden til å bruke droner til militære formål, utenom statlige aktører.

Fra å innledningsvis fungere som rene overvåkningsverktøy fra luften, har dronene gradvis blitt bevæpnet, og kan i dag brukes til flere militære formål – både strategisk og taktisk. Dronene har opplagte fordeler sammenlignet med missiler, blant annet at de produseres av lett tilgjengelige og billige materialer, og er mye vanskeligere å oppdage og skyte ned enn missiler.

De har vært brukt til å forsøke angripe strategiske mål hundrevis av kilometer fra områdene hvor houthiene opererer. De har forsøkt å bombe livsviktige oljeinstallasjoner i dypt inne i Saudi-Arabia og flyplassen i Abu Dhabi, men med minimale skader. Felles for disse målene er at de konstituerer vital økonomisk infrastruktur, noe som gir houthiene ekstra strategisk bredde.

Dronene blir også brukt taktisk, som for eksempel  da houthiene brukte dem til å angripe en militær utpost i Sør-Jemen som tilhørerte styrkene til den internasjonalt anerkjente presidenten Hadi. Dronen skal ha drept opp til et halvt dusin militære personer – inkludert visestabssjefen til Jemens væpnede styrker.

Etter de har vært i strid, danser houthiene den århundrer gamle krigsdansen «Bara’a».

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon