Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg sparket i går igang den såkalte «Rusken på nett-aksjonen 2019», en aksjon som ifølge organisasjonen selv skal «bygge opp en grasrotbevegelse som rydder opp i søpla i kommentarfeltene og legger forholdene til rette for åpne, konstruktive og trygge diskusjoner for alle».

annonse

Ikke alle mener at det vil virke. Universitetslektor og forsker på nettkultur og ekstremisme, Kristian Bjørkelo ved Universitet i Bergen, mener at dette kun er en symbolhandling. Han sier at så lenge man ikke engang har en definisjon på hva netthat er, så blir dette bare flotte vyer og ingenting annet.

Det er en side av problemet. Hva er egentlig netthets? I krenkelsens tidsalder som vi er inne i nå, så kan nesten alt oppleves som hets. Hvis en person er svært uenig med statsministeren i mye og kaller henne en jævla idiot på nett – er det da hets?

Hvis du svarer nei på det – hvor går da grensen? Hvis du svarer ja – skal da nettet kun være forbeholdt de som er skriveføre og har kunnskap og forståelse nok til å kunne debattere på et saklig nivå? Som en offentlig person må man regne med kritikk, gjerne hard sådan,  men man skal ikke utsettes for sjikanering og trusler. Der mener jeg personlig at grensen må gå.

Les også: Solberg om nettdebatten: – Har blitt litt råttent

Det er også viktig å sette skillelinjer her. Ordfører i Klepp kommune, Ane Mari Braut Nese, fortalte om hets og hærverk hun og familien hennes har blitt utsatt for i forbindelse med en bompengesak i kommunen. Hun sa:

– Sønnen min ble slengt i veggen og tatt kvelertak på for å få mor til å snu i bompengesaken. Vi har opplevd hærverk på bil og hjem. Huset vårt har blitt sprayet ned med kumøkk.

Erna Solberg uttalte da følgende til NRK:

– Jeg synes det er helt forferdelig at ungene hennes opplever dette. Det er ikke noe nytt, for vi har hatt en runde på dette med hets for et knapt halvår siden.

Erna Solberg: Hærverk på bil og hjem er ikke hets, det er hærverk. Å få huset sitt sprayet ned med kumøkk er ikke hets det heller, men trakassering. At et barn blir slengt i veggen og tatt kvelertak på og truet, er ikke hets, men trusler og vold. Vi snakker altså om noe som ikke bare er annerledes enn hets, men også langt mer alvorlig.

Oppfattes hets likt? Tidligere medlem i et menighetsråd i Arendal, Håkon Barth, skrev at Human-Etisk Forbunds pressesjef, Jens Brun-Pedersen, skal «brenne i helvete». Han mente derimot at å sammenligne Brun-Pedersen med Goebbels, var å tråkke over streken. Ifølge den kristne tro så skal jo en human-etiker brenne i helvete, så det må være greit å skrive for en kristen. En nynazist ville sikkert synes at å kalle Brun-Pedersen for Goebbels ville ha vært mer en æresbevisning enn noe annet. Dette viser bare at folk oppfatter hva som er hets eller ikke avhengig av sitt eget ståsted, overbevisning og religion.

Så når Høyres Jan Tore Sanner blir kvalm av Resetts kommentarfelt, blir han ikke kvalm av Lars Gule, Jon Wessel-Aas, Sveinung Rotevatn eller Fredrik Græsvik når disse bruker uttrykk i sosiale medier om Resett og avisens lesere som rotter, kloakk og søppel. Facebook har ved flere anledninger utestengt Shurika Hansen, Maria Zähler og undertegnede fordi vi har skrevet fakta og sannhet om islam. Men å la gutta nevnt over kalle oss for kloakkrotter, ja se det er helt greit.

Det blir derfor helt umulig å rydde opp i «netthets» i og med at ingen vet hva det er for noe og fordi alle opplever det forskjellig. Det eneste man oppnår med dette, er å kneble ytringsfriheten for de som ellers aldri ville ha sluppet til med sin mening offentlig og å kriminalisere lovlydige borgere for sin mening.

Det er helt i tråd med hva vi har i land som Nord-Korea og Kina i dag.

Solberg sier netthets knebler moderate stemmer. Det er ille om det er sant, og noe vi må få gjort noe med. Men vi gjør ikke det ved å kneble de vi ikke liker. Da er det langt bedre å se for seg en løsning hvor sosiale medier har en plattform som automatisk forhindrer alle fra å publisere en kommentar som inneholder grove trusler, sjikane og nedsettende karakteristikker. På den måten blir det likt for alle – om man er politisk til høyre eller venstre, kjent eller ukjent, kunnskapsrik eller dum.

Likhet og rettferdighet. To ord som beskriver hva det norske demokratiet er bygd opp på og som definitivt bør brukes både i denne sammenheng og ellers.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.